Denne bloggen kommer aldri til å redde verden

Det har enda en gang blusset opp en debatt i bloggverdenen om hvorfor kvinner blogger om såkalte “trivielle ting”. Nå plasker jeg uti det med begge beina her fordi jeg bare så vidt har lest meg opp på denne omgangen av debatten, men:

Jeg er en av de norske bloggerne som har vært med lengst nå. Så lenge har jeg vært med at jeg har sett trendene komme. Jeg har sett motebloggernes inntog. Jeg har sett mammabloggernes inntog. Jeg har sett bloggkidsas inntog. Og, ja, jeg har akket og vridd meg over “rosablogging”.

Som kvinne og blogger har jeg aldri sett på meg sjøl som en “kvinneblogger”. Det har ikke falt meg inn, men så er jeg heller ikke en person som pleier å være mitt kjønn først. Og jeg vil tørre å påstå at i det bloggmiljøet jeg kom inn i på begynnelsen av 2000-tallet, og sikkert på mitt vis også har vært med på å forme siden vi var så få, så hadde det ingenting å si om man var kvinne eller mann. Det hadde heller ingenting å si om man var tenåring eller voksen. Blogginga handlet om debattene og dialogene. Du måtte kunne uttrykke deg. Du måtte vise kunnskap og innsikt. Det er ikke fritt for at jeg savner den tida litt. Det er ikke fritt for at jeg savner at blogging ikke var et husholdningsnavn. Men også før moteblogger, mammablogger, rosablogger og whatnot-blogger var det debatter om hva som var “bra nok”-blogging og hvem som var “bra nok”-blogger. Å være “dagbokblogger” var gjerne ikke en hedersbetegnelse blant oss som var mest opptatt av samfunnsdebatten. De som opplevde seg selv som sittende på sidelinja mumlet ting om “elite”-bloggere. Å blogge på vgb.no var nok til at vi ikke tok folk seriøst. Det var stridigheter nok og det er ingen hemmelighet at det fremdeles renner ondt blod både her og der. Men lyder det ikke kjent denne debatten mellom hva som er bra nok eller ikke kanskje?

Så på et eller annet tidspunkt da tiåret var på hell så skjedde det noe. Blogging ble mer og mer mainstream. Og jeg tror det er det som er poenget her. Bloggen har blitt en del av hverdagen. Den har blitt en del av hverdagskommunikasjonen. Da jeg begynte å blogge var det knapt noen bloggkids, og de bloggkidsa som var, de blogget stort sett sammen med oss voksne og var del av det samme miljøet. Bloggkidsa flest i dag tror nok Voe oppfant blogginga og vet knapt at slike som meg finnes. For kidsa i dag er nok også det å blogge en like viktig del av det sosiale samspillet som det var for kidsa i gamledager å henge på den lokale kiosken. Igjen, Internett har blitt mainstream og mer vanlig enn hustelefonen.

Jeg tør òg å påstå at å spørre hvorfor kvinner blogger om “trivielle ting” blir som å spørre hvorfor nordmenn flest leser Se og Hør framfor Aftenposten Innsikt. De fleste har det greit med sitt. De færreste har ambisjoner om redde verden. De fleste som har hatt ambisjoner om å redde verden innser til slutt at man enten har nok med å redde seg sjøl eller at det kan være både utfordrende og tilfredsstillende nok å prøve å redde ett menneske ad gangen.

Og egentlig er det vel like greit at ikke alle er politiske samfunnsbloggere er det ikke? Jeg kan nemlig ikke se for meg at verden hadde blitt noe bedre av at norske bloggere flest satt i harde kommentarbattles med hverandre over hvem som tar mest feil.

xkcd.com "Duty Calls"

“Duty Calls” av xkcd.com (bildet er lenket)

Men misforstå meg rett … Jeg synes ikke debatten om hva kvinner blogger om er uvesentlig. Jeg vil på ingen måte avfeie den. Det er vesentlig med en metadebatt for blogginga avspeiler samfunnet. Det jeg er _litt_ lei av å høre om og om igjen er at kvinner ikke blogger om samfunn og politikk, for det gjør vi. Og jeg er litt redd for at det at vi hele tida gjentar at vi ikke blogger om samfunn og politikk fører til en sjølprofeti. Kvinner blogger ikke politisk, dermed blogger ikke kvinner politisk. Men sannheten er kanskje at kvinner blogger ofte politisk på en annen og mindre synlig måte? For eksempel foregår det utstrakt mikropolitikk her til lands.

Jeg skulle veldig gjerne ha sett at kvinner som blogger om samfunn og politikk var mer synlige og verdsatte (men det samme vil jeg si om menn som blogger om samfunn og politikk, for de er ikke så synlig og verdsatte de heller, med mindre de var det fra før og nå har begynt å blogge). Nå gjør riktig nok Lesernes VG en god jobb med å promotere et vidt spenn av bloggere, men ellers “drukner” de fleste av oss blant de langt mer kommersielle bloggerne. Og da er jeg med ett inne på det jeg tror vi ikke kan overse, nemlig hvordan blogging har blitt en kommersiell kanal. Hvor hadde Voe vært om ikke verden utenfor hadde oppdaget at hun nettopp kunne benyttes som en kommersiell kanal? Media har på mange måter fungert som et ekkokammer for hva blogging er. Er det rart at folk blogger nokså stereotypt for den kategorien de måtte passe inn i da?

Min opplevelse er at vi lever i en verden der det som kvinne er mer legitimt å vise at du er enn hva du kan. I offentligheten er man som kvinne fremdeles minst like mye kropp som det man presterer eller den kunnskapen man har. Vi kommer heller ikke utenom, tror jeg, at samfunnet som helhet har beveget seg i en retning der det, satt på spissen, å være “noen” ikke måles i hva du kan, men hvor mye oppmerksomhet du greier å generere rundt seg sjøl. Oppmerksomhet er en kapital som på sin side kan byttes i andre goder. Dessverre ser vi også at hvordan man skaffer seg oppmerksomheten ikke nødvendigvis har noe å si. Alt dette handler om hele kulturen vår. Autoritetene står for fall. Alle vil finne sine egne sannheter. Subjektet står i sentrum, dermed blir også verden subjektivt og det er legitimt å bygge en merkevare basert på seg sjøl. Med dette bakteppet er det lett å forstå hvorfor så mange er villige til å dele så mye av sin hverdag og sine liv med andre på nett. “Alle” gjør det, derfor gjør “alle” det.

Siden denne bloggen ikke skal redde verden avslutter jeg teksten der.

Forløpere:

27 thoughts on “Denne bloggen kommer aldri til å redde verden

  1. vaarloek

    gah. nettopp! det var vel det jeg prøvde litt på å si. at jeg mener debatten om hva _kvinner_ blogger om er uvesentlig, fordi det strengt handler om hva FOLK blogger om, hva samfunnet bryr seg om. (nå var det ikke akkurat det du sa, men jeg tror vi er enige likevel?). og xdcd fikk meg til å innse at det virkelig er på tide å legge seg ;)

  2. vaarloek

    særlig siden jeg skreiv xdcd. det heter jo cdxk. eller ckxd?

    haha.

    xkcd. xkcd. xkcd. så vanskelig med alle bokstavene.

  3. Frøken Makeløs

    Interessant tekst, jeg synes du drar frem en del poenger som dessverre ikke har kommet så mye frem hittil i denne debatten, blant annet dette med at man som kvinne får oppmerksomhet for kropp, nesten uansett hva man presterer eller mener. Har lest andre kvinnelige bloggere klage over at de får negative kommentarer på utseendet sitt når de skriver kontroversielle tekster. Da er det kanskje ikke så rart at mange ikke orker?

    Aiai, tiden med debatt om elitebloggerne ja. Good times! Jeg kjenner meg igjen i slik du beskriver bloggmiljøet tidligere. Det har også slått meg at da jeg begynte å blogge (2005) så var kjønnsbalansen mye jevnere og folk hadde andre typer blogger enn nå. Det var flere skråblikk, refleksjoner og analyser knyttet opp mot egen hverdag – i motsetning til de rene dagbokbloggene (som jo, som du sier, også fantes). Kan man kalle det et slags mellomnivå? Altså ikke rene opppsummeringer av hva man har opplevd den dagen, men heller ikke de veldig tunge samfunnsanalysene. Kanskje.

    Forøvrig er jeg litt uenig i påstanden din om selvoppfyllende profeti. Debatten både hos meg og andre steder endte opp med en bred enighet i at vi må bli flinkere til å løfte frem og dele gode bloggposter. Jeg tror at hvis flere oppdager at blogging kan være noe annet enn mote og dagens antrekk så vil flere bli inspirert til å blogge om andre ting. (Og i tråd med dette har jeg anbefalt denne bloggposten på Twitter :-)

  4. Undre Post author

    Frøken Makeløs:

    Har lest andre kvinnelige bloggere klage over at de får negative kommentarer på utseendet sitt når de skriver kontroversielle tekster. Da er det kanskje ikke så rart at mange ikke orker?

    Dette har jeg faktisk ikke fått med meg. :-/ Men det er jo bare trist at kvinner opplever dette også i bloggverdenen.

    Det har også slått meg at da jeg begynte å blogge (2005) så var kjønnsbalansen mye jevnere og folk hadde andre typer blogger enn nå. Det var flere skråblikk, refleksjoner og analyser knyttet opp mot egen hverdag – i motsetning til de rene dagbokbloggene (som jo, som du sier, også fantes). Kan man kalle det et slags mellomnivå? Altså ikke rene opppsummeringer av hva man har opplevd den dagen, men heller ikke de veldig tunge samfunnsanalysene. Kanskje.

    Bloggverdenen anno 2005 var veldig liten. Det fantes noen separate univers, men det var liksom ikke fullstendig umulig å ha oversikt over det mest som skjedde. Det jeg tror vi glemmer litt er at det i dag faktisk er mange ganger flere samfunnsengasjerte bloggere enn da. Men siden det ikke lenger finnes noen tydelige bloggbaser så er det vanskeligere å finne frem til de ulike bloggene. De, i mine øyne, beste dagbokbloggerne blogget jo med en litterær overtone. Slik som f.eks. sjelsord.com Det fantes de som brukte bloggen som et referat for dagen da også, men ikke slik som i dag. Mange av dagens “dagbokbloggere” er jo mer for realitystjerner å regne.

    Forøvrig er jeg litt uenig i påstanden din om selvoppfyllende profeti. Debatten både hos meg og andre steder endte opp med en bred enighet i at vi må bli flinkere til å løfte frem og dele gode bloggposter. Jeg tror at hvis flere oppdager at blogging kan være noe annet enn mote og dagens antrekk så vil flere bli inspirert til å blogge om andre ting.

    Det er mulig jeg misforstår, men blir ikke dette egentlig det samme som jeg prøver å si om “sjølprofeti”? Man blogger det man ser andre blogger, og sånn sett har vi muligheten til å påvirke ved å fremheve andre typer blogging?

    Takk for anbefalinga på Twitter!

  5. Ege Denne

    Interessant :) Jeg er ganske fersk blogger, ikke ett år enda engang.. Så det var fint å finne den infoen om hvor lenge det har vært blogging her til lands. Legger link til dette innlegget inn i mitt innlegg om samfunnsengasjerte bloggere :)

  6. Undre Post author

    Hei, Ege Denne.

    Takk for det. :) Det er rart med det. Blogginga har blitt helt uorganisert så det er ikke rart at man ikke finner informasjonen.

  7. Jenny

    Majoriteten av bloggere gir det folket det folket vil ha. I alle fall om vi skal dømme etter de bloggene som får oppmerksomhet. I går var jeg på side2 sin side om blogger. De hadde gitt plass til en jente i begynnelsen av 20 års alderen som skrev som en fjerdeklassing. Budskapet var for så vidt greit, men det druknet i skrivefeil og merkelig setningsoppbygging. Slikt promoterer de. Og slikt vil vi ha. Om det kommer fra en ung kul jente. Vi vil ha det enkelt! Folk vil ha det enkelt! Vi vil gjerne titte på andre som er pene, eller virker kule. Vi bryr oss ikke om innholdet, men om image. Det får oss til å føle oss kulere. Derfor får en del av disse bloggene mye oppmerksomhet uten at de har nevneverdig innhold. Derfor har så mange slike blogger, fordi det er et marked for det.

  8. Undre Post author

    Jenny:

    Majoriteten av bloggere gir det folket det folket vil ha. I alle fall om vi skal dømme etter de bloggene som får oppmerksomhet. I går var jeg på side2 sin side om blogger.

    Jo, men dette handler vel igjen om kommersielle krefter. Hadde det gitt penger i kassa å promotere samfunnsbloggere så hadde det blitt gjort allerede. Unge bloggere har blitt en av de viktigste reklamekanalene når man skal nå ut til unge forbrukere. Jeg, og antakelig du, er rett og slett ikke i målgruppa her. Det samme ser vi jo med interiørbloggerne. De har vokst fram dels fordi de som selger interiør har oppdaget dem som en viktig markedsføringskanal og vært med på å synliggjøre dem. Jeg tror ikke vi kommer unna at markedskreftene er det virkelige “hevemiddelet” for en bloggsjanger.

    Ikke dermed sagt at verken den ene eller andre blogginga som ikke er samfunnsblogging er en styggedom.

  9. Jenny

    Jo, markedskreftene styrer en del. Men hva styrer de unge til disse rosabloggene? Feks. Og hva tjener vg og side2 på rosabloggene? Annet enn at de får mer trafikk.

  10. Maja H

    Jeg har ikke helt greid å bestemme meg for om jeg skal føle meg truffet av kritikken mot de rosafargede blant oss enda, jeg. Jeg har blogget siden 2003, og den gangen kunne jeg like gjerne fortalt folk at jeg hadde en kvantipodmatron 2000 som å fortelle dem at jeg hadde en blogg, for det var ingen som visste hva en blogg var for noe, og hvis jeg greide å forklare det var det uansett ingen som gadd å lese den. Den kom rett og slett fra et ustoppelig behov for å skrive, selv om det de første par (la oss være ærlige her, de første 6-7) årene stort sett bare var innadvendt pjatt som ble publisert.

    Som jeg skrev hos Frk. Makeløs så er ikke bloggen min fortsatt ikke særlig politisk, og dreier seg nok stort sett om meg og mitt. Behovet for å skrive er fortsatt der, samt å vise frem alle de andre tingene som jeg helt subjektivt sett mener jeg er god på. Jeg er kanskje ikke flinkest til å formulere meg politisk, men jeg er en jævel på fine bilder og strekmenn. Det er i det minste ikke dagens outfit fra Gina. Dog, i denne kommentaren har jeg brukt ordene “jeg” og “meg” 17 ganger – om ikke det er neonrosa så vet ikke jeg ;)

  11. Undre Post author

    Maja H:

    Det er vel et poeng at vi gjerne ikke ser skogen for bare trær. Rosabloggbegrepet er særdeles upresist – bortsett for oss som sitter utenfor og bare ser “skogen”. ;)

    Og det er jo ingen av oss som har bedrevet samfunnsblogging som har reddet verden det siste tiåret heller. ;)

    Men metadebatten er jo ikke av den grunn uinteressant eller irrelevant. Internett har blitt en del av hverdagen og de samme maktstrukturene og skjevhetene vi ser i samfunnet ellers finner vi igjen på nett. Det er vel egentlig dét som skuffer mest.

  12. Pingback: De er en del av et voksent Spiderman-univers hvor de kan være statsråd den ene dagen og hjemmeværende husfar den neste … – Mammadamen

  13. vaarloek

    jeg kan forøvrig ikke fordra begrepet “rosablogg”. det er så nedlatende! og for så mange som ikke driver med blogging sjøl, har det blitt selve synonymet med blogging. men gudhjelpe meg om jeg klarer å forstå hva en rosablogg er. tydeligvis alt fra en fjortisblogg til en tjueåring som skriver om klær, mote og fine ting til … linnéa myhre? fattar inte.

  14. Undre Post author

    vaarloek: Det har vel aldri vært ment som en hedersbetegnelse heller, sa hun lakonisk. ;)

    Jeg kommer til å forbeholde meg retten til å ved anledning akke meg senere også. Hekkan, jeg kan gjøre det nå! Det er lov å stille krav til folk. Det er lov å gremmes over firmaer som bedriver utstrakt markedsføring via blogger. Det er en, skal vi si, “kreativ måte” å omgå forbudet mot å markedsføre direkte mot barn. Vi lever i et samfunn som tross alt velter seg i overflod og overforbruker i turbofart. Det er klart det er lov å kritisere! There, I said it.

  15. c'est la vie!

    Jeg skjemmes litt, for jeg oppdaget blogging for bare knapt tre år siden. Ja, jeg er teknisk den tregeste av alle jeg kjenner, ikke lenge siden jeg begynte med MP3 spiller, for eksempel… Men da åpnet det seg til gjengjeld et univers av interessante skriverier fra alle slags folk. Jeg skal ikke ramse opp alle bloggene jeg liker å lese, for det vil ta stor plass og bli litt spammete. Men jeg liker for eksempel sånne som din, som treffer spikeren på hodet og får meg til le av satiriske skråblikk på ting som skjer rundt om. Akkurat som Hva Hun Sa, for eksempel. Og Hannes Hjørne. Antibloggeren. Osv. Osv. Det er jo så mange flinke skrivedamer (og menn, selvsagt, men nå handler det jo først og fremst om kvinner da), synes jeg!

    Ellers liker jeg jo å lese blogger skrevet av mennesker som vet hva de snakker om, for det er jo ikke akkurat en selvfølge ellers i mediene. Sånn som for eksempel Craftprat sin blogg som skriver fra Sør-Afrika og sitt arbeid der, det er både morsomt og tankevekkende å følge hennes svært oppegående skildringer fra et sted man har mange meninger om men kanskje ikke vet noenting om når det kommer til stykket. Hun burde helt klart publisert oftere, men når hun først gjør det, er det veldig nyttig lesning. AnaMe sin musikkblogg gjør at jeg oppdager fin musikk jeg aldri ellers ville ha hørt om. Jeg liker det nyanserte bildet de bloggene jeg følger gir av verden forøvrig. Sånn som Smågalsomalier viser en litt annen side av det somaliske miljøet enn det vi ellers blir servert gjennom tabloidene. Sigrun sette mental helse veldig på dagsordenen, og taler Roma så til de grader mitt imot at ørene flagrer. For ikke å glemme hva Marias Metode og SerendipidyCat (og mange, mange, mange flere) bidrar med av myteknusing i ME-saken. Den Afrikanske Farmen skriver fra sin afrikanske farm om livet der, og om savn og det å leve langt borte fra opprinnelsen sin, noe jeg selvsagt kan relatere veldig til. Jeg følger flere sånne, for å si det slik. Det er mange, mange flere som burde vært nevnt her, men nå må jeg rive meg løs fra nettet og jobbe litt.

    Anyway, jeg liker det personlige preget mange blogghistorier har, som relaterer til de litt større sammenhengene rundt oss. Og det er også en fin måte for meg i utlendigheten og følge med på det som skjer i gamlelandet som er av interesse for meg, uten å nødvendigvis måtte skumme nettavisene. For de boikotter jeg jo stadig vekk ;)

    For meg personlig er blogging ren terapi. Det å sette ord på de integreringsutfordringene jeg møter i hverdagen min, er til enorm hjelp. Her nede har ikke folk så lett for å forstå når jeg påpeker annerledeshetene, fordi det for dem er normalt selvsagt. Mens nordmenn kan forstå de tingene jeg reagerer på, fordi de er vant til de samme tingene jeg er vant til. Dessuten får jeg muligheten til å nyansere bildet av hva integrering faktisk dreier seg om, for det er det ikke mye nyanser akkurat denne debatten, synes jeg. Når jeg hører fra mennesker som har begynt å ta kontakt med innvandrere i nabolaget fordi de har blitt inspirert gjennom å lese det jeg skriver, ja da, ja da, altså, blir jeg så glad at dere i hvert fall ikke blir kvitt meg med det aller første! ;)

    Jøye jøye meg, dette ble langt! Burde vel kanskje ha skrevet en bloggpost selv om dette i stedet for å spamme kommentarfeltet ditt! Forresten så summerer følgende du skriver det greit for mitt vedkommende:

    “Jeg tør òg å påstå at å spørre hvorfor kvinner blogger om “trivielle ting” blir som å spørre hvorfor nordmenn flest leser Se og Hør framfor Aftenposten Innsikt.”

    På kornet.

    Ha en ellers fin dag :D

  16. Undre Post author

    Takk for lang og grundig kommentar, c’est la vie!

    Jeg synes du beskriver det jeg liker ved blogging veldig godt, så publiser det gjerne som egen metabloggpost i egen blogg. Spesielt liker jeg denne formuleringa:

    jeg liker det personlige preget mange blogghistorier har, som relaterer til de litt større sammenhengene rundt oss

    Dette skulle jeg ønske at jeg hadde greid å si sjøl i bloggposten. For jeg håper at ingen misforstår meg dithen at jeg bare synes samfunnsblogging er verdig blogging. Jeg setter så absolutt pris på veldig mange slags bloggere.

    Det som har vært min kjepphest er jo at jeg skulle ønske vi så flere fagblogger. Men så synder jeg stort sett sjøl også. Jeg blogger i liten grad “mine” fag.

  17. Lammelåret

    I starten bar hjemmesider, og deretter blogg, preg av inspirasjon fra nettavisene og magasiner i sin form, eller stemmer ikke det? Jeg ser for meg en utvikling fra et slags profejonelt preg på private blogger med egne kvalitetskrav til i dag hvor blogg er så vanlig at det nesten er på Facebook-nivå (iallfall tror jeg vi kommer dit). Når mange har blogg blir det naturlig nok også mange blogger som “bare” publiserer av sosiale grunner, altså en bruk av bloggen som er på samme bruksnivå som Facebook. Forskjellen er at man selv eier eget materiale og at man møter mennesker man ellers ikke ville fått kontakt med og at man på en måte kan leve et hemmelig liv.

    Bredden av temaer og stiler vil jeg tro er mye større enn tidligere, men ettersom det er blitt muligheter for både salg av reklameplass/sponsing vil også disse bloggene bli hjulpet fram utenfra. Selvsagt får en blogg som limes på forsider av magasiner mer oppmerksomhet enn dem som ikke gjør det og det påvirker også vårt syn på hva som er “normalt” og hva blogging er.

    Som jeg har skrevet om i dette innlegget:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/01/12/hvordan-kan-vi-fremme-kvalitetsbloggene/

    må vi selv bidra til å løfte fram de bloggene vi mener flere bør lese. Det gjelder ikke minst når det folk forbinder med blogg er tanketomt og noe som ikke gjelder.

    Du har skrevet en god bloggpost, godt med et tilbakeblikk fra en veteran!

  18. Undre Post author

    Hei, Lammelåret.

    Nei, jeg tror ikke beskrivelsen stemmer helt. Det har vært et vidt spekter av blogger helt siden begynnelsen. Personlige dagbokblogger har vært der hele tiden, like så har temablogger. Men det som virkelig har endret seg er at Internett har blitt allemannseie og en del av hverdagslivet til så innmari mange. Da jeg begynte å lese blogger (noe jeg gjorde noen år før jeg ble blogger), så var det jo slik at det var normalen og ikke unntaket at man brukte pseudonym og var anonym. Men i dag “må” man være på nett med fullt navn for å være “noen”. Det skillet opplevde jeg at kom med Facebook.

    Takk for gode ord. :)

  19. vaarloek

    undre: ja til kritikk, nei til stigmatisering og nedlatenhet? noe sånt! jeg er helt enig. og jeg blir stadig bedrøvet over samfunnet og mine medmennesker og medborgere, som den beleste elitisten jeg er ;)

    men jeg er nå, og har alltid vært, mer interessert i systemdebatter enn debatter som tar det ned på personnivå. jeg skylder alltid på systemet!

  20. Undre Post author

    vaarloek: Jeg har sakte, men sikkert innsett at jeg er aldri slit belest elitist sjøl. Riktig nok en belest elitist med akademisk trass.

    men jeg er nå, og har alltid vært, mer interessert i systemdebatter enn debatter som tar det ned på personnivå. jeg skylder alltid på systemet!

    Det er nok en klok holdning. (:

Comments are closed.