Undreverset

Stoffer fra kremen du smører på huden din, finner forskerne igjen i fisk i Oslofjorden og polarmåke på Bjørnøya. Sånt gjør miljømyndighetene bekymret, men produsenter som bruker stoffene velger foreløpig å overse advarslene.

Grønnhverdag, november 2007

Se Grønn hverdags Test av bodylotion, 2007

Les også Solkrem kan gi misdannelser hos NRK.no

I den siste utgaven av Ren mat, nr. 6 - 2007, utgitt av øko-organisasjonen Oikos, står det et meget tankevekkende innlegg om økologisk mat og Regjeringas mål om 15 % økologisk landbruk innen 2015. Innlegget er ført i pennen av Henning A. Hellebust og du finner også innlegget “Spenn kyrne fast!” på hans økoblogg Ordomjord.org.

Les resten

Visste du at?

• Bomullsproduksjonen i verden foregår på kun 2 % av jordbruksarealet?
• På de 2 % av jordbruksarelaet benyttes 11 % av verdens plantevernmidler?
• 25 % av mengden insektsmidler som blir brukt i verden blir brukt på bomullsplantene?

Kjemikaliene som blir brukt for å dyrke bomull ødelegger miljøet og er en stor risikofaktor for jordbruksarbeidere som jobber med bomulla. Avlingene krever også store menger vann og kunstig vanning kan føre til forsalting og vannmangel.

Ikke bare de som jobber på bomullsmarkene utsettes for farlige kjemikalier også de som jobber i fabrikkene blir det. For å produsere ett kilo med tekstil blir det brukt ca 200 liter vann og ca ett kilo med kjemikalier. Dette er selvsagt heller ikke bra for miljøet. I tillegg kreves det store mengder energi for å holde produksjonen i gang.

Mer enn 120 millioner mennesker i Sør er avhengige av tekstilindustrien for å kunne forsørge seg. Hvilke krav vi stiller til klærne og tekstilene våre har enormt stor betydning for deres arbeids- og levevilkår.

Som om dette ikke er nok har vi også sett at klærne heller ikke er ufarlige for oss som bruker dem:

Undreverset: Økologi revisited III - Klær med noggo attåt

Noe av det viktigste norske myndigheter kan gjøre for miljøet og menneskene i verden er faktisk å sette langt strengere krav til tekstiler som blir solgt i Norge, både når det gjelder krav til miljøhensyn og også i forhold til arbeidsmiljøet til dem som har produsert dem.

Hvordan skal man få myndigheten til å forstå det?

Hittil har utvalget med økologiske klær vært forsvinnende lite i Norge, men nå ser det ut til at en del kleskjeder og klesprodusenter tar ansvar og faktisk vil sørge for å gi oss forbrukere god tilgang til økologiske klær på det norske markeder. Gronnhverdag.no melder at norske Norrøna har som mål å få til en full omlegging til økologisk bomull og at økologiske bomullsklær er i full fart inn på det norske markedet. I tillegg satser Hennes & Mauritz, Polarn O. Pyret og KappAhl på økologisk bomull.

Enn så lenge mangler et norsk uavhengig system for merking av økologiske klær. Debio som er kontrollorgan for økologisk mat mangler kriterier for å merke klær, men det mangler selvsagt bare at riktige myndigheter her går inn for å utvide Debios virksomhet. Det som finnes er Svane-merking, men du skal være ganske heldig rett og slett for å finne Svane-merkede klær i norske butikker. Om du finner et Svane-merket klesplagg har du garanti for at produktet er produsert av økologisk bomull. Oikos - Fellesorganisasjonen for økologiske forbrukere og produsenter - anbefaler likevel å kjøpe klær merket med økologisk bomull selv om det mangler noen uavhengig sertifisering av plagget.

Økologiske tekstiler er bedre for deg, for miljøet og dem som produserer tekstilene - Velg økologisk der du kan!

Kilder:

Naturskyddsföreningen

Grønn hverdag.no

Bunnpris-sjef Trond Lykke mener det er egoistisk å spise øko-mat av hensyn til de fattige i verden, og ikke uventet, vil jeg si, får han støtte fra Rema 1000s innkjøpsdirektør Martin Klafstad. Bunnpris og Rema 1000 er jo viden kjent for å være opptatt av verdens fattige og miljøet og deres brennende engasjement og hjertesukk i dagens utgave av Dagsavisen.no er jo derfor nesten til å bli rørt av. Det er bare det at det de sier er uvitende sprøyt fra ende til annen. Sprøyt!

Økologisk mat er ikke heldig for verdenssamfunnet, og spesielt de fattige, mener mangemillionær og Bunnpris-sjef Trond Lykke.

Innkjøpsdirektør Martin Klafstad føyer også til følgende:

Hvis alle skulle produsert økologisk mat, hadde vi måttet utvide jordas jordbruksareal uforsvarlig mye

Om herrene Lykke og Klafstad var så brennende engasjerte i miljø og fattigdom som de vil gi inntrykk av kunne de ha gjort aldri så lite research før de åpnet kjeftene sine i riksdekkende media, og da ville de funnet ut at

Model estimates indicate that organic methods could produce enough food on a global per capita basis to sustain the current human population, and potentially an even larger population, without increasing the agricultural land base. [1]

Dette sitatet er hentet fra en undersøkelse som ble publisert i 2006 og som er gjort av forskere ved Universitetet i Michigan, USA. Se “Organic agriculture and the global food supply”. I følge Agropub.no kommer dataene som er brukt i undersøkelsen fra 91 kilder fra 53 land og 12 stater i USA og observasjonene spenner fra en sesong til over 20 år. Det undersøkelsen tok for seg var om det var hold i påstandene om at økologisk landbruk gir for små avlinger og at man ikke kan greie å holde nitrogennivået i matjorda høyt nok uten kunstgjødsel.

Organic farming can yield up to three times as much food on individual farms in developing countries as low-intensive methods on the same land, according to new research that refutes the long-standing claim that organic farming methods cannot produce enough food to feed the global population.

(…) in developed countries, yields were almost equal on organic and conventional farms. [2]

Forskere ved Universitetet i Michigan har tatt for seg argumentene som blir brukt mot økologisk landbruk og de har fastslått at det er bare myter at et økologisk landbruk vil gi for lite mat til verdens befolkning, et økologisk landbruk vil faktisk kunne gi mer enn nok mat til en stadig økende verdensbefolkning. De har anslått at jordbruket i utviklingsland kan kunne gi tre ganger så store avlinger som i dag og at avlingene i industriland vil være omtrent like store som ved konvensjonell drift. De har også funnet ut at det finnes mer enn nok organisk gjødsel som kan sikre nitrogeninnholdet i jorda.

The authors found that the higher yields could be accomplished using existing quantities of organic fertilizers, without putting more farmland into production, by using green manures - cover crops plowed into the soil to provide natural soil amendments.[3]

Forskerne fant altså ut at større avlinger kunne oppnås ved å bruke eksisterende mengder med organisk gjødsel, slik som grønn gjødsel og dekkplanter, og at man slettes ikke trengte å ta i bruk mer jordbruksland. I tillegg kan man benytte samdyrking, vekstskifte, biologisk sjukdomsregulering, husdyrgjødsel og kompost. La meg bare minne på at dette ikke er noe nymotens påfunn, men heller gjenoppdaging og videreutvikling av det landbruket som ble drevet på jorda før kunstgjødselen og sprøytemidlenes inntog.

Som Professor of Natural Resources ved University of Michigan Ivette Perfecto, en av bidragsyterne i undersøkelsen, sier til Environment News Service (ENS):

Corporate interest in agriculture and the way agriculture research has been conducted in land grant institutions, with a lot of influence by the chemical companies and pesticide companies as well as fertilizer companies. All have been playing an important role in convincing the public that you need to have these inputs to produce food [4]

Professor Perfecto konkluderer også med følgende:

My hope is that we can finally put a nail in the coffin of the idea that you can’t produce enough food through organic agriculture [5]

Ja, det hadde vært noe. Og ikke bare ville det føre til mer mat og mindre miljø- og klimaskader, det er også all grunn til å mene at det vil hjelpe verdens fattige:

Organic agriculture also breaks the vicious circle of indebtedness for agricultural inputs which causes an alarming rate of farmers’ suicides [6]

ENS skriver at mer enn 2400 bønder har begått selvmord i løpet av de to siste åra i Vidarbha-regionen i India som følge av økonomisk desperasjon som har fulgt fallende bomullspriser og fordi bøndene der er avhengige av å kjøpe dyre frø og kjemikalier.

Agropub.no skriver at forskerne har konkludert med at overgangen til økologisk landbruk innebærer flere agronomiske, økonomiske og utdanningsmessige utfordringer, blant annet vil et storskala økologisk landbruk kreve støtte fra forskningsinstitutt som jobber med agroøkologiske metoder for jordfruktbarhet og sjukdomsregulering, et sterkt veiledningsapparat og en engasjert offentlighet.

I dag er det en stor kjemisk industri som tjener store penger på landbruket. Denne industrien kommer ikke til å tjene på det økologiske landbruket. Utgangspunktet for at denne industrien har oppstått er hederlig og stammer unektelig mye ut av et engasjement for nok og bedre mat, men nå er det på tide å snu. Og det er opp til oss forbrukere å kreve økologisk mat og å sørge for at myndighetene satser på økologi. De som tjener mest på at landbruket blir økologisk er tross alt vi som bor på jorda og de som kommer etter oss.

Anbefalt lesning:

• Environment News Service - New Research Finds Organic Farming Can Feed the World
• Agropub.no -USA: økolandbruk kan fø verden

–

[1] Organic agriculture and the global food supply

[2-6] New Research Finds Organic Farming Can Feed the World

Nye klær inneholder kjemikalier som kan gi sterke allergiske reaksjoner, og i verste fall redusere forplaningsevnen hvis man ikke vasker klærne før bruk (…)
Kilde: NRK.no

Hva skal man si?

“- Shit!“?

Mennesket tar opp kjemiske stoffer fra omgivelsene både gjennom huden, fra luften og maten. Forbrukerrådet mener at vi må ha mer kunnskap når det gjelder sammenhengen mellom klær, tekstiler og miljø- og helseeffekter.
Kilde: Forbrukerportalen.no

Uten kunnskap kan vi ikke ta valg. Du går ikke ut ifra at klær som selges i butikken er skadelige for deg, vi tenker ikke over problemstillingen i det hele tatt eller vi regner med at noen der ute passer på.

Selv om det er forbud mot enkelte kjemikalier, så viser tester fra Sverige at mange klær likevel inneholder kjemikalier som det er forbud mot.
Kilde: Forbrukerportalen.no

Dobbel-”Shit!”!

Nye klær er ikke rene. Klær fra loppemarked er faktisk renere enn de du kjøper i butikken, fordi kjemikaliene er vasket ut (…)
Kilde: Forbrukerportalen.no

Du er faktisk veldig omsorgsfull om du gir ungen din bare brukte klær med andre ord, og jo mer utvaska jo bedre. Det burde gi brukte klær, second hand klær (ok, den la jeg inn bare for å få google-treff), en høyere status i hverdagen (hør på tante Undre, nå!). Vel, klær må vi ha og noen må kjøpe nye klær for at det skal bli brukte klær, og den som kjøper de nye plaggene bør jo slippe å bli forgifta så det beste er å ha minst mulig giftige klær. Problemet blir da at det blir så veldig mye å passe på, og hvordan skal man selv kunne avgjøre om en bukse er mest mulig OK for miljøet og deg, for selv om noen har sagt ifra at dette og dette vil vi ikke ha i klærne i vårt land eller vår verdensdel er vi ikke garantert at klærne er frie for stoffene. Da er det greit at det finnes noe uavhengige aktører som kan ta seg av oppgaven med å holde klesprodusentene i ørene og som kan sette fra seg et merke på plaggene som man kan se etter for å gjøre jobben enklere for oss og hverdagen tryggere.

Klærne vi kjøper er ofte behandlet med helsefarlige kjemikalier. Noe av dette kan sitte igjen i klærne sammen med rester av plantevernmidler. Kjøper du miljømerkede tekstiler kan du være trygg.
Kilde: Ecolabel.no

Det man kan se etter i norske butikker er klær som er merket med “Trygge tekstiler” og som har Blomsten på en lapp - og forhåpentligvis kommer det også Svane-merking på banen om ikke for lenge. Flere butikkjeder har blitt flinke til å ta inn bomullsplagg og tekstiler med denne merkinga. Kanskje litt overraskende er (rælsjappa) EuroPris blant de flinkeste i klassen har jeg lagt merke til der jeg har snoket litt rundt (sokker og sengetøy). KappAhl er ganske gode på “Trygge tekstiler”-merkede truser og også en del basisoverdeler (topper) og nå har de også satset på økologisk bomull i klær- H&M har også satset noe på økologisk bomull (se Grønn hverdag.no om H&Ms økologiske plagg). Se også Ecolabel.nos liste over miljømerkede klær. (Og så slenger jeg inn en setning om at jeg har observert at Jysk er gode på å ha miljømerkede overmadrasser. Tekstiler er tekstiler, om man sover på dem eller i dem.)

Om man ser bort ifra kjedebutikkene som selger tekstiler finner man en del nettbasert salg av økologiske klær:

• Nøstebarn - selger ull- og ull-/silke-plagg til babyer, barn og voksne. Jeg har handlet ull-plagg fra dem flere ganger og er meget fornøyd med plaggene (jeg sitter her og taster i en ulltrøye fra dem nå). De har også butikker i Bergen og Oslo. Den flytende økologiske såpa deres for ull og silke anbefales.
• La Redoute - har noen økologiske plagg til barn og voksne.
• Cotton child - selger økologiske klær til barn og voksne.
• Lille Lavendel - selger økologiske og rettferdige klær til baby, barn og dame.
• Lykkebarna - selger økologiske og etiske babyklær og -produkter.
• Gudrun Sjödén - har enkelte økologiske plagg til dame (nettbutikk og butikk i Oslo).
• Trico - selger ulltøy til barn og voksne
• Janus - har noen øko-ullklær.
• Bånsull -selger ullklær til barn og voksne.
• Friendsfairtrade.no - selger fairtrade produkter og øko-klær til barn og voksne via nettbutikk og butikk i Oslo.

Oppdatering 10.12.2007: Du får nå kjøpt økologisk sengetøy fra Dibb hos Jysk.
Bare for å nevne noen og i tillegg finnes det masse utenlandske nettbutikker som selger øko- og fairtradeklær til baby, barn og voksen. Det som er ufordelaktig med disse klærne er prisen som kan være litt vel høy for de av oss som ikke ha kommet oss inn i et manneyrke.

Oppdatering 12.12.2007: Økologiske bleier kan du blant annet kjøpe her: http://www.bleieboden.no/

Om du ikke vil handle på nett finnes det en del økologiske underklær til babyer, barn og voksne i Helios-butikker.

Men nå har jeg vært veldig egoistisk og tenkt bare på oss som sitter her i vesten:

For eksempel regnes bomull som verdens mest sprøytede plante. Et stort antall tilsetningsstoffer brukes i tekstilproduksjonen og tekstilene går gjennom mange produksjonsledd; bomullsmarker i et land, spinning i et annet og bearbeiding og konfeksjonering i et tredje for så videre salg og bruk i et fjerde.
Kilde: Forbrukerportalen.no

Klær er et kjempestort miljøproblem. Det ene er produksjonen av dem som skader miljøet. Det andre er de som lager dem som blir utsatt for masse farlige kjemikalier og som regel får luselønn for jobben, en del av tekstilarbeiderne er også barn. Det tredje er at vi kaster mer og mer klær og lager svære klessøppelberg her i Norge. Det er ikke nok folk til å ta unna bergene som bruktklær, og sender vi dem til utlandet som u-hjelp lager vi gjerne trøbbel i mottakerlandet fordi vi undergraver tekstilindustrien der (her må jeg lete opp en kilde, eller du kan søke selv. Blogg er blogg. Men her en kilde som forteller om at Malawi i 2003 ble “oversvømt” av norske brukte klær.).

Bruk mindre, prøv å kjøpe bare klær du vet du kommer til å bruke lenge og som er av god kvalitet, er økologiske og fairtrade. Lettere sagt enn gjort, men jo fler som blir bevisste, jo mer hjelper det. Det som vil hjelpe mest her i landet er om Forbrukerrådet for gjennomslag for sitt krav om merking av plagg og tekstiler som inneholder skadelige stoffer:

Mens det finnes en innholdsfortegnelse på mat, så er ikke klær og sengetøy merkepliktige og da vet vi ikke hva de inneholder. Forbrukerrådet mener at alle klær og tekstiler med helse- og miljøfarlige stoffer må merkes. Videre må tilbudet av miljømerkede produkter på markedet økes betraktelig.
Kilde: Forbrukerportalen.no

Videre lesning:

• Rene klær.no
• Om miljø og klær hos Ecolabel.no
  
• Om bomull hos Fairtradetradenorge.no
• Om etisk forbruk av klær hos Etiskforbruk.no

I Danmark har de skjønt noe som vi i Norge ennå ikke helt har fått med oss, og det er hvor mye skadelige stoffer som finnes i kosmetikk. Om du begynner å lese innholdsdeklarasjonene på det du har stående av kosmetikk i skapet, på hyllene, på benken eller i dusjen på badet ditt eller liggende i veska di for den saks skyld og tar deg brydderiet med å slå opp hva innholdsstoffene er og hva de gjør eller kan gjøre med kroppen din vil du mest sannsynlig lure på hvordan disse tingene i hele tatt er lov å selge i butikken.

Det de også har skjønt i Danmark er at det er på tide å erstatte konvensjonelle kosmetikkprodukter med produkter som innholder langt færre og helst ingen av de stoffene som er skadelige for deg og naturen. For deg, meg og alle andre handler det om å forebygge allergi, eksem, astma, kreft og unngå å utsette fostre og babyer for hormonforstyrrende stoffer m.m. og å ikke skade miljøet, i alle fall redusere miljøbelastningene. Ecolabel Danmark også kjent som Blomsten og Svanen, går derfor nå inn for å få dansk ungdom til å velge seg miljømerket kosmetikk for framtida og har startet kampanjen “Spring ud som et mærkedyr”:

Kemikalier kan skade dig og miljøet. Derfor har både Danmark og EU lavet love, der begrænser brug av nogle kemikialer - og helt forbyder andre.

Men der er stadig mange gode grunde til at vælge produkter, som er produceret ud fra endnu skrappere krav til kemi, miljø og sundhed. Det er her miljømærkerne kommer ind.

For selvom et enkelt stof i et produkt ikke i sig selv er skadeligt, kan den mængde af stoffer, vi udsættes for i hverdagen fra shampoo, sæbe, cremer - og alt muligt andet - samlet set have en sundhedsskadelig effekt.

Denne kampanjen føyer seg pent inn i en ny tenkning i Danmark, for i fjor satte den danske staten i gang en kampanje som retter seg mot gravide, ammende, babyer, barn og andre som tar vare på babyer og barn. Den kampanjen gikk under navnet “9 gode vaner” og finnes på babykemi.dk:

Kemikalier findes overalt, og mange af dem gør vores hverdag lettere og mere behagelig. Når du er gravid eller ammer, er det en særlig følsom periode både for dig og dit barn, og derfor bør du her være særlig opmærksom på kemikalier.

På en enkel og grei måte presenterer kampanjen ni gode vaner de ønsker at dansker skal begynne å følge og hvorfor de bør følges. Du finner de “9 gode vanene” her.

Kemiske stoffer i kosmetik og cremer er bl.a. konserveringsmidler, farvestoffer og parfumestoffer. Nogle af disse kemiske stoffer er allergifremkaldende eller mistænkes for at være hormonforstyrrende. Kilde.

Det som skjer i Danmark er rett og slett at man er iferd med å se konsekvensene av det moderne menneskets forbruk av nymotens kosmetikkprodukter:

Flere danske undersøgelser viser en stor stigning i parfumeallergi i befolkningen, og hvis dit barn først bliver allergisk, går allergien ikke væk igen. Derfor skal du også være særlig opmærksom på parfume, hvis du allerede selv har allergi. Kilde.

Det som er skadelig i Danmark er selvsagt også skadelige i Norge, og det er derfor bare riktig synd at norske myndigheter ikke kommer til å våkne før toget i Norge minst har nådd den stasjonen Danmark har nådd for lengst og hvor de nå forsøker å trekke i nødbremsen det de kan.

Se for øvrig:

• Miljø og Sundhed.dk: Råd om make-up
• Miljø og Sundhed.dk: Fakta om make-up
• Miljø og Sundhed.dk: Råd om personlig pleje
  
• Ecolabel Norge
• Neutral
  

I romjula kunngjorde jeg at jeg ville begynne en økologisk serie her i Undreverset. Den består sålangt av én del. *gremmes*

Men … Jeg spiser masse økologisk mat, og jeg bruker masse økologiske produkter, så når jeg en dag får satt meg ned og skrevet om de økologiske produktene som er forbrukt i Undreheimen og som kommer til å bli forbrukt, så er det altså gjort på et grundig grunnlag.

Det finnes veldig mange gode grunner til å velge økologiske varer framfor konvensjonelle varer. En grunn er at det som regel er sunnere for deg og meg som forbrukere, det andre er at den økologiske produksjonen er bedre for miljøet (og da er det også sunnere for deg og meg), det tredje er at de som har dyrket eller framstillt det økologiske produktet har sluppet å f.eks. blir forgifta av plantevernmidler og/eller andre miljøgifter og det fjerde er at de dyra som er involvert i produksjonen av økologiske matvarer ofte har fått bedre stell før de har måttet bøte med livet før vi skal spise dem.

Bakdelen med å kjøpe økologisk er at det ofte er litt dyrere enn de konvensjonelle produktene, men dette har nok i hovedsak å gjøre med at volumet av økologiske varer som er produsert og som blir tatt inn i butikkene er mindre enn av de konvensjonelle. Den eneste måten å få ned prisen er derfor å forbruke mer økologiske varer, så løp og kjøp. Men det går an å handle klokt. Man kan bruke 15 kroner ekstra på frukt og grønnsaker for å kjøpe økologisk istedet for konvensjonelt, og så droppe den sjokoladen som uansett ikke er sunn for deg. Man kan kjøpe økologisk sjokolade, men så er den igjen selvsagt gjerne dyrere enn Stratosen, men du og du hvor god økologisk sjokolade fra Green & Black’s er! Og kjøper du mørk sjokolade derfra greier du uansett ikke å stappe i deg så mye av den som du greier av Stratosen. Og slik fortsetter det.

Det økologiske sortimentet i Undreheimen begynner etter hvert å bli stort, og med at Coop har satset mye på økologi og til og med har 15 % i rabatt på økologiske frukt og grønnsaker for tida, har det blitt enda mer.

Jeg er innmari dårlig på å skrive på bestilling (selv når det er jeg som bestiller), men jeg tror det skal gå seg til snart.

Jeg tenkte jeg skulle legge ut et lite bloggvarsel her om at jeg kommer til å starte en ny bloggføljetong der jeg tester økologiske produkter. Men selv om jeg kaller dette et ”varsel”, så gled dere! Det finnes masse spennende produkter der ute på markedet som venter på omtale i Undreverset.

Jeg er litt usikker på hva som blir første produkt som skal testes, men jeg kan avsløre at jeg har et rikt antall produkter i bruk i husholdningen i skrivende stund, så det er nok å ta av i tida framover. Testene kommer i hovedsak til å legge vekt på slike ting som smak, egnethet, pris og fordelaktighet i forhold til tilsvarende konvensjonelle produkter, og det er mulig at jeg tryller fram en terning til bruk i karaktergiving.

Først som sist tenker jeg at jeg også kan åpne kommentarfeltet og innboksen min for forslag av produkter som ønskes vurdert.

Beste hilsen

Undre

- vennligheten selv