Musikk mens vi puster 10.0 (- ungdomsskolen)
1993 var året da jeg gikk fra å være barn til å bli tenåring. Det er også året jeg begynte på ungdomsskolen. Alt dette er en historie for seg selv, men denne tida fikk utvilsomt betydning for hvilken musikk jeg valgte meg og hvilken musikk jeg liker i dag. Siden jeg nå har kommet til rundt tall i “Musikk mens vi puster” tenkte jeg at jeg skulle unne meg – og utsette dere – for et tilbakeblikk på hva som den pur unge tenårings-Undre digget på denne tida.
På barneskolen hadde jeg knapt nok musikksmak da opphavet mente at “Lakrislåter” og Mai-Britt Andersen fikk klare seg. Heldigvis, sier jeg nå i ettertid, hadde jeg i det minste vett på å ikke mase til meg så mye som en lusen kassett av New Kids On The Block. (OK, dette er historieforfalskning. Jeg vil nemlig nødig innrømme at jeg en litt for lang periode nidigget Bonnie Tyler. *dån*)
Nok om det. Det er på tide å ta fatt på “the real stuff” her.
For en tid tilbake lurte nemlig nattblogger Atlepatle på hva som formet min musikksmak og Fru W/Kristin lurte litt senere på om jeg “alltid fant musikk og puste til”, siden jeg jo er verdens dårligste meme-besvarer har jeg ennå ikke besvart disse tagene. Atlepatle ba meg nevne tre inspirasjonskilder og FruW én, jeg benytter sjansen til å addere litt og tenker jeg derfor skal (pine meg til å BARE) nevne fire.
Greit. Fest setebeltene.
#1:
4 Non Blondes. Oh, her snakker vi gode 90-tallsminner! Undre begynner også å få noe som kan minne om “musikksmak” og jeg var vitterlig også begynt på ungdomsskolen da jeg kjøpte skiva. De fire ikke-blonde i 4 Non Blondes var utrolig kule (vi husker alle Lindas hatt). Riktig nok ble dette albumet gitt ut i 1992, men jeg har CD’n og det betyr at jeg ikke kjøpte det før i 1993 (det tok jo gjerne også litt lengre tid før musikk nådde Norge på den tida).
“What’s Up” var en megahit fra deres eneste studioalbum, Bigger, Better, Faster, More! (1992), men det er synd at det er bare er denne låta de huskes for i folkesjela, for den var den mest kommersielle på albumet og på ingen måte representativt for resten av albumet. Den sangen jeg etter hvert ble aller mest glad i på albumet var “Spaceman”:
Starry night bring me down
Till I realize the moon
… og “Drifting“, “Dear Mr. President” og “Superfly” må jeg også nevne.
4 Non Blondes’ album kan anbefales til gjenomlytting selv i dag 16 år etter utgivelse.
Forresten, selv om mange nordmenn går rundt og tror at Linda Perry døde av en overdose heroin på midten av 90-tallet er ikke dette sant. Linda er alive and kicking. Hun har gitt ut noen soloalbum vi alt har glemt, men har blant annet vært produsent for P!nk, Christina Aguilare og Alicia Keys.
#2:
R.E.M. ble også oppdaget i løpet av ungdomsskoletida. Det var etter min mening på denne tida de lagde de beste albumene sine også. Out of Time (1991), Automatic for the People (1992) og Monster (1994) er klassikere i min platesamling.
Og selvsagt må jeg gi dere en sang fra hver av de respektive platene (i kronologisk rekkefølge):
“Losing My Religion” (hørte jeg noen le?):
“Drive“:
#3:
Det aller viktigset musikalske bekjentskapet på ungdomsskolen var nok Alanis Morissette som kom med albumet Jagged Little Pill (1995). Det var mange sanger som ble sunget i dusjen fra dette albumet, men som med 4 Non Blondes-albumet er det ikke de sangene som nådde hitlistene som er de jeg setter mest pris på. En sang som ikke nådde hitlistene var “Mary Jane”. Det er ingen offisiell video til den sangen, videoen under er derfor med scener fra første sesong av “The L-word” (nei, jeg har ikke fått sett serien):
Andre sterke sanger fra dette albumet var “Perfect” (spor #3), “Right through You” (spor #5) og “Forgiven” (spor #6).
#4:
På høsten 1995 dukket Oasis opp med albumet (What’s the Story) Morning Glory (1995). Dette albumet surret og gikk i CD-spilleren min resten av 90-tallet. Dette er jo albumet som bl.a. inneholder “Wonderwall” (need I say more?):
I likhet med at Alanis Morissette aldri har greid å lage et album som topper Jagged Little Pill har heller ikke Oasis greid å toppe What’s the Story) Morning Glory. Det er mulig det var noe med vannet dette året? Alanis Morissette er for øvrig øyeblikkelig klar med et nytt album, Flavors of Entanglement. Les mer om det og se intervju med Alanis i Undrelyd.
Postpost: Oh.. Dette føles veldig amputert. Den opprinnelige “ungdomsskoleposten” inneholdt noe sånt som 25 låter. Det er mulig dette kan ende opp i en egen serie.
Postpost2: Og den som måtte ville må gjerne plukke opp tag’ene fra Atlepatle og Fru W.

WHAT? Ungdomsskolen i ‘93? Er du så ung??
1993 var året da jeg gikk over fra å være mann til å være gubbe. Dvs jeg ble 30. *urk*
Ungdomskolen i 93 ja
Nå følte jeg meg skikkelig gammel her .. *fnis*
Goodwill: Jeg er nå blitt så gammel at jeg elsker alle som kaller meg noe som likner på “ung”. *smask*
Lenemor: Jasså?
*rødmer, og smasker tilbake*