Bunnpris-sjefer som slenger med leppa om økologi skal ikke ties ihel, men bombarderes med harde fakta
Bunnpris-sjef Trond Lykke mener det er egoistisk å spise øko-mat av hensyn til de fattige i verden, og ikke uventet, vil jeg si, får han støtte fra Rema 1000s innkjøpsdirektør Martin Klafstad. Bunnpris og Rema 1000 er jo viden kjent for å være opptatt av verdens fattige og miljøet og deres brennende engasjement og hjertesukk i dagens utgave av Dagsavisen.no er jo derfor nesten til å bli rørt av. Det er bare det at det de sier er uvitende sprøyt fra ende til annen. Sprøyt!
Økologisk mat er ikke heldig for verdenssamfunnet, og spesielt de fattige, mener mangemillionær og Bunnpris-sjef Trond Lykke.
Innkjøpsdirektør Martin Klafstad føyer også til følgende:
Hvis alle skulle produsert økologisk mat, hadde vi måttet utvide jordas jordbruksareal uforsvarlig mye
Om herrene Lykke og Klafstad var så brennende engasjerte i miljø og fattigdom som de vil gi inntrykk av kunne de ha gjort aldri så lite research før de åpnet kjeftene sine i riksdekkende media, og da ville de funnet ut at
Model estimates indicate that organic methods could produce enough food on a global per capita basis to sustain the current human population, and potentially an even larger population, without increasing the agricultural land base. [1]
Dette sitatet er hentet fra en undersøkelse som ble publisert i 2006 og som er gjort av forskere ved Universitetet i Michigan, USA. Se “Organic agriculture and the global food supply”. I følge Agropub.no kommer dataene som er brukt i undersøkelsen fra 91 kilder fra 53 land og 12 stater i USA og observasjonene spenner fra en sesong til over 20 år. Det undersøkelsen tok for seg var om det var hold i påstandene om at økologisk landbruk gir for små avlinger og at man ikke kan greie å holde nitrogennivået i matjorda høyt nok uten kunstgjødsel.
Organic farming can yield up to three times as much food on individual farms in developing countries as low-intensive methods on the same land, according to new research that refutes the long-standing claim that organic farming methods cannot produce enough food to feed the global population.
(…) in developed countries, yields were almost equal on organic and conventional farms. [2]
Forskere ved Universitetet i Michigan har tatt for seg argumentene som blir brukt mot økologisk landbruk og de har fastslått at det er bare myter at et økologisk landbruk vil gi for lite mat til verdens befolkning, et økologisk landbruk vil faktisk kunne gi mer enn nok mat til en stadig økende verdensbefolkning. De har anslått at jordbruket i utviklingsland kan kunne gi tre ganger så store avlinger som i dag og at avlingene i industriland vil være omtrent like store som ved konvensjonell drift. De har også funnet ut at det finnes mer enn nok organisk gjødsel som kan sikre nitrogeninnholdet i jorda.
The authors found that the higher yields could be accomplished using existing quantities of organic fertilizers, without putting more farmland into production, by using green manures - cover crops plowed into the soil to provide natural soil amendments.[3]
Forskerne fant altså ut at større avlinger kunne oppnås ved å bruke eksisterende mengder med organisk gjødsel, slik som grønn gjødsel og dekkplanter, og at man slettes ikke trengte å ta i bruk mer jordbruksland. I tillegg kan man benytte samdyrking, vekstskifte, biologisk sjukdomsregulering, husdyrgjødsel og kompost. La meg bare minne på at dette ikke er noe nymotens påfunn, men heller gjenoppdaging og videreutvikling av det landbruket som ble drevet på jorda før kunstgjødselen og sprøytemidlenes inntog.
Som Professor of Natural Resources ved University of Michigan Ivette Perfecto, en av bidragsyterne i undersøkelsen, sier til Environment News Service (ENS):
Corporate interest in agriculture and the way agriculture research has been conducted in land grant institutions, with a lot of influence by the chemical companies and pesticide companies as well as fertilizer companies. All have been playing an important role in convincing the public that you need to have these inputs to produce food [4]
Professor Perfecto konkluderer også med følgende:
My hope is that we can finally put a nail in the coffin of the idea that you can’t produce enough food through organic agriculture [5]
Ja, det hadde vært noe. Og ikke bare ville det føre til mer mat og mindre miljø- og klimaskader, det er også all grunn til å mene at det vil hjelpe verdens fattige:
Organic agriculture also breaks the vicious circle of indebtedness for agricultural inputs which causes an alarming rate of farmers’ suicides [6]
ENS skriver at mer enn 2400 bønder har begått selvmord i løpet av de to siste åra i Vidarbha-regionen i India som følge av økonomisk desperasjon som har fulgt fallende bomullspriser og fordi bøndene der er avhengige av å kjøpe dyre frø og kjemikalier.
Agropub.no skriver at forskerne har konkludert med at overgangen til økologisk landbruk innebærer flere agronomiske, økonomiske og utdanningsmessige utfordringer, blant annet vil et storskala økologisk landbruk kreve støtte fra forskningsinstitutt som jobber med agroøkologiske metoder for jordfruktbarhet og sjukdomsregulering, et sterkt veiledningsapparat og en engasjert offentlighet.
I dag er det en stor kjemisk industri som tjener store penger på landbruket. Denne industrien kommer ikke til å tjene på det økologiske landbruket. Utgangspunktet for at denne industrien har oppstått er hederlig og stammer unektelig mye ut av et engasjement for nok og bedre mat, men nå er det på tide å snu. Og det er opp til oss forbrukere å kreve økologisk mat og å sørge for at myndighetene satser på økologi. De som tjener mest på at landbruket blir økologisk er tross alt vi som bor på jorda og de som kommer etter oss.
Anbefalt lesning:
- Environment News Service - New Research Finds Organic Farming Can Feed the World
- Agropub.no -USA: økolandbruk kan fø verden
–
Det opplyste undreveldet
Dette var då den kulaste posten!
Fillern, og jeg som hápet at ökologisk landbruk ville redusere kapasiteten til Europa og dermed gjöre behovet for á ápne toll blokaden mot den tredje verden tydeligere.
Håkon: Jeg banker Bunnpris og Rema 1000 ned i støvlene i hvertfall!
Avil: Yay!
Örn: Vel, det ser litt dårlig ut dersom man får nok kunnskap ut til de som trenger den. Men dette ligger unektelig langt fram i tid fordi det skal noe til å få til den snuoperasjonen som trengs. Regjeringa har jo som mål at 15 % av norsk matproduksjon skal være økologisk innen 2015, men ved årsslutt i fjor var kun 3,8 % av norsk jordbruksareal omlagt til økologisk drift. Det er jo en karenstid før man kan kalle seg økologisk også, slik at det er ikke gjort på 1-2-3 å bli økologiske, det må planlegges og bonden må utdannes eller skal vi si omskoleres.
Men altså: Jeg tror vi gjør dumt i å lage absolutte skiller mellom økologisk og ikke-økologisk mat eller vareproduksjon i det hele tatt. De skillene er mer for forbrukeren enn for landbruket. De absolutte skillene som er nå gjør at det ikke lønner seg å begense bruken av sprøytemodler, kunstgjødsel og kraftfor i det konvensjonelle landsbruket. Og det er dumt.
F.eks blir lammekjøtt der sauene har gått ute hele sommeren ikke definert som økologisk fordi søyene har fått kraftfor foregående vinter og fordi det grasset til vinterforing gjødsles. Og dermed havner lammekjøtt i samme bås som svinekjøtt der grisene går inne på et minimum antall kvadratmeter og storfores med kraftfor hele sitt arme griseliv. Det blir for dumt!
Forresten lønner det seg å sjekke fisken man kjøper i butikkene. Selv om torsken alltid er økologisk, så er det ikke særlig miljøvennlig å sende den med fly tur/retur Kina for å få den filetert!
Problemet er når forbrukeren tenker økologi for sin egen helses skyld, men ikke tenker helhetlig. Økologiske epler pakket ett og ett i plast, er vel ikke særlig økologisk til syvende og sist.
Ellen: Det er jo et poeng det at det kan bli alt eller intet, men både kunstgjødsel og sprøytemidler koster penger, så uansett er det i produsentens interesse å bruke minst mulig av begge deler, så de pøser ikke på mer enn de trenger. Det produsentene hele tide må tenke på er innsats forhold til utbytte. Poenget er likevel at Michigan-rapporten sier at man kan få langt større avlinger ved å legge om til økologisk drift og ikke bruke kunstgjødsel eller sprøytemidler i det hele tatt.
Men det finnes jo produkter som er merket med “usprøytet” for eksempel. Det innebærer jo at produsenten kan bruke kunstgjødsel, men har valgt å ikke bruke sprøytemidler.
I forhold til lammekjøtt og svinekjøtt så handler jo det mer om uvitenhet fra forbrukernes side enn problemer med det økologiske landbruket. Gras kan jo gro uten kunstgjødsel og kraftforet kan produseres økologisk og i stor grad erstattes med annet økologisk fôr.
Og fisk som sendes fram og tilbake til Kina er en uting. Da burde man mye heller sørget for å få folk til å komme hit til Norge for å filitere torsken.
Og de godt innpakkede økologiske eplene står på tur som bloggpost har jeg tenkt, for der finnes det overraskende nyheter (sneak peek).
Vel talt, Undre.
Jeg mener også å ha lest at økologisk dyrket frukt og grønt inneholder mer vitaminer og næringsstoffer enn tilsvarende ikke-økologiske produkter. Hvis det stemmer, så produserer man jo mer “sunnhet” pr. areal ved å dyrke økologisk?
Her sitter jeg, omgitt av kjemiske maisåkere som produserer mais til drivstoffalkohol-industrien, som bruker mer energi i form av petroleumsprodukter enn den produserer i form av alkohol eller biodiesel.
Og derfor lever på subsidier, akkurat som resten av det kjemiske landbruket i USA.
Faktisk får man subsidier hovedsaklig for å kjøpe inn kjemikalier. Dette ble arrangert for etter andre verdenskrig da den amerikanske kjemikalieindustrien satt tilbake med enorme mengder kjemikalier produsert for kjemisk krigføring det aldri ble noe av og trengte å finne et market for dem.
Ja, mange jordbrukskjemikalier er ganske enkelt krigføringskjemikalier. Et stoff som kan drepe en soldat kan jo også drepe insekter, og Agent Orange er et meget effektivt ugressmiddel (nei, egentlig ikke, men beslektede stoffer brukes for formålet).
Samtidig er de mest effektive bøndene i USA, målt i mat produsert per areal, Amish-folket i Pennsylvania som ikke engang bruker traktorer. De er tilfeldigvis også omtrent de eneste bøndene i USA som ikke har gjeldsproblemer.
Flopsy: Takker!
Jeg sitter ikke på dokumentasjon om vitaminer og næringsstoffer i forhold til øko-frukt og -grønt motfor konvensjonell, men det er jo det du sier tilhengerne av økologi har har ment lenge. Det skal blant annet ha noe å gjøre med at disse plantene blir mer herda i “oppveksten”. Via “kontakter” (jepp, jeg har kontakter) har jeg nettopp hørt at det handler først og fremst om at det ikke har vært systematisk nok forskning på området og at de som holder på med dette nå finner nettopp det du sier.
Marina: Miljødrivstoff i form av alkohol er jo en stor bløff uten sidestykke.
Og “kjemisk krigføring” du, gitt. Har du noen kilder på dette? (Ikke at jeg tviler, men jeg skulle gjerne hatt noen kilder å planke i bordet.) Forresten skal DDT som jo har vært skydd som pesten i Vesten (no pun intended) fremdeles være i bruk i stor stil i India.
Amish-folket har jo også et forbruk langt under den gjennomsnittlige amerikaner, så det kan sikkert hjelpe på også når det gjelder gjeld.
Vi får satse på noe som ligger et sted mellom dagens forbruk og landbruk og Amish. (:
Men Undre: Det er jo ikke slik at sånne rapporter er det samme som en uomtvistelig sannhet! Og etter noen år på en øde øy med villsaubønder, så tror jeg ikke lenger på disse absolutte skillene. De fleste steder i Norge hvor man driver med sauenæring er man helt avhengig av kunstgjødsel for å få nok for. Det er rett og slett ikke nok innmark. Og folk skal leve av det også! Det er det to høye herrer på Rimi og Rema gjerne glemmer. Prisen bøndene får på kjøtt i Norge i dag er langt lavere enn bare for noen få år siden. I dag tjener de i steden penger på å holde kulturlandskapet åpent.
Vi har nok folk i distriktene som vil filetere fisk. Problemet er her også Rimi og Rema som presser prisene stadig nedover. Nordmenn bruker prosentvis langt mindre av inntekten sin på mat i dag enn for 20 år siden. Råvareprodusentene får demed en mindre del av kaka. Heia kapitalismen!
For øvrig
for at du får oss til å huske på hvor viktig dette er!
Uomtvistelige sannheter finnes det få av, det er sikkert og visst, Ellen, men jeg ville ikke være forundret om behovet for kunstgjødsel er menneskeskapt gjennom bruk av nettopp kunstgjødsel og ensidig bruk av jorda.
Nå vet jeg ikke så mye om øko-sau i det hele tatt, men Agropub.no har ute informasjon om foring av øko-sau for den som vil gjøre et dypdykk i slikt (http://www.agropub.no/index.gan?id=2398&subid=0).
Det er et problem at man egentlig ikke kan tjene penger på å produsere mat i Norge fordi kostnadene er for høye, det er også et problem at man heller ikke tar seg råd til å foredle maten i Norge. Jeg skulle likt å vite hvor mye man egentlig sparer på å sende norsk fisk med fly frem og tilbake, det aner meg at de ikke tjener så mye på det pr kg, men at det er det samlede antall tonn som gjør det lønnsomt. Det er også et problem for andre deler av verden at vi stenger deres mat ute fra det norske markedet.
Ideelt sett burde alle brødfø seg selv så lokalt som mulig fordi kortreist mat er miljøvennlig mat, men sånn er det ikke. Jeg kan ikke i nærheten av nok om norsk landbrukspolitikk eller global landbrukspolitikk til å kunne si noe vettugt om dette, men jeg er overbevist om at framtida er økologisk.
Ellers må vel løsningene være å gjøre handelen mest mulig kooperativt slikt at de leddene som skal til for å foredle, distribuere og videreselge maten ikke blir liggende for langt unna produsentene og fortjenesten kan gå mer tilbake til produsentene.
Jeg oppdager at jeg vet mye mindre om samfunnet enn jeg trodde og at “økonomiskaden” fra økonomitimene på videregående verker hver gang jeg hører ordet “økonomi”, men jeg har ennå ikke gått konkurs. *bank i bordet*
Og takk, Ellen. (:
Kildene jeg hadde på det om sammenhengen mellom amerikanske jordbrukssubsidier og krigføringskjemikalier var dessverre skriftlig og jeg har ikke akkurat den rapporten mere, men den var publisert engang rundt midten på nittitallet i en seriøs journal. Jeg kan prøve å finne den, men jeg har ikke det helt store håpet. Dette er jo ikke noe folk med makt og innflytelse her borte vil at skal bli allment kjent!
Og jeg tror Ellen er inne på noe om at bøndene skal jo leve av jordbruket også. Her i Iowa er mais som drivstoff bra for økonomien, til en viss grad. Stort sett er det store industrielle jordbruksfirmaer som stikker av med profitten, og den kommer stort sett fra subsidier, så amerikanske skattebetalere og forbrukere drar jo egentlig liten nytte av det hele med mindre de får håpet opp på grunn av all hypen. Og selv da blir det nok midlertidig.
Og på grunn av subsidiene her er det ikke lovlig å bruke sukker til drivstoff, selv om det kan fungere, og fordi mais har så lang historie her er det ingen som er villig til å satse like mye på andre vekster som er mye mer lovende for drivstoffproduksjon.
Igjen er det politikerne som står i veien for fremgang.
Marina: OK. Jeg kan jo forsøke å finne den selv også.
Og bøndene skal leve av jordbruket, men i jordbruket handler ting vel så mye om tradisjon som at bøndene har et intellektuelt og oppdatert forhold til næringa si. Det tar lang tid å få inn en ny tenkning i landbruket med mindre man ser at det er (raske) penger å tjene på det. Nå er jo norsk landbruk meget småskala motfor amerikansk landbruk, men om politikerne vil legge seg på en øko-linje og styrer pengene ditover vil landbruket følge etter.
Jeg tror subsidiene er en del av problemet.
Ettersom bønder (og deres industrielle konkurrenter) får subsidier for å drive “business as usual” kan det bli vanskelig å bryte med tradisjonene ettersom man da ville plassere seg selv i en økonomisk ufordelaktig posisjon i forhold til andre. I det lange løp ville det kanskje lønne seg, men det spiller ingen rolle hvis man går konkurs i mellomtiden.
Nei, det nytter ikke å være idealist og bevisst om man går konkurs, men med tanke på hvor mye jordbruket er subsidiert som det er er det bare opp til myndighetene å bestille økologiske varer og så får de et økologisk landbruk.
Noen ekspert på emnet jeg ikke, og jeg har egentlig ingen kompetanse på emnet uberhaupt, men… Det er noe uendelig logisk med økologisk landbruk og dyrehold, og jeg kan ikke noe for at jeg liker tanken Fryktelig godt. Ja, jeg er naiv, men jeg håper jo jeg ikke skader noen for det om.
Mer lesestoff til sene høstkvelder:
Secrets of the Soil av Peter Tompkins og Christopher Bird
Hm. Den linken ville jo ikke fungere, nei. Jaja, limer den direkte inn her uten å tulle med koder og bryte opp linjer.
http://www.amazon.com/Secrets-Soil-Solutions-Restoring-Planet/dp/1890693243/ref=pd_bbs_sr_1/104-3944963-4529520?ie=UTF8&s=books&qid=1193782709&sr=1-1
Eirin: Det er noe veldig logisk over økologisk landbruk og dyrehold. Det er iallfall veldig ulogisk å ha så lite av det som vi har i dag. Det er ikke det at konvensjonelt landbruk ikke gir oss masse positive ting, men noe galt er fatt og da er ikke kuren å gi mer av den medisinen man ser at ikke fungerer.
Og lesestoff er notert.
Du er virkelig i slaget UnderVidunder, denne posten var knall. Den siste du la inn også. Jeg spår deg noen riktig gode stemmer i kåringen om Tordenbloggen. Hvis verden er rettferdig.
hvahunsa: Awww! Smiger går alltid rett hjem her i gården, vet du!
Det beste er at det er fortjent.
*blush*
Takker!
Bra skrevet Undre!
Kom nettopp over din artikkel etter å lest de idiotiske uttalelsene fra Trond Lykke (som forøvrig ga støtte til Demokratene ved forrige valg).
Hei, og takk!
Bunnprissjefen har ett og annet å lære. Blant annet kunne kildekritikk være et fint sted å begynne (med mindre han bevisst plantet feilinformasjon i media. Gudene må vite …).
[...] landbruk og matproduksjon er målet vi skal jobbe mot (les om fordelene ved økologisk landbruk her i Undreverset), men det er viktig at man ikke tar snarveger og dermed risikerer å legge et dårlig [...]