Økologi revisited III - Klær med noggo attåt
Nye klær inneholder kjemikalier som kan gi sterke allergiske reaksjoner, og i verste fall redusere forplaningsevnen hvis man ikke vasker klærne før bruk (…)
Kilde: NRK.no
Hva skal man si?
“- Shit!“?
Mennesket tar opp kjemiske stoffer fra omgivelsene både gjennom huden, fra luften og maten. Forbrukerrådet mener at vi må ha mer kunnskap når det gjelder sammenhengen mellom klær, tekstiler og miljø- og helseeffekter.
Kilde: Forbrukerportalen.no
Uten kunnskap kan vi ikke ta valg. Du går ikke ut ifra at klær som selges i butikken er skadelige for deg, vi tenker ikke over problemstillingen i det hele tatt eller vi regner med at noen der ute passer på.
Selv om det er forbud mot enkelte kjemikalier, så viser tester fra Sverige at mange klær likevel inneholder kjemikalier som det er forbud mot.
Kilde: Forbrukerportalen.no
Dobbel-”Shit!”!
Nye klær er ikke rene. Klær fra loppemarked er faktisk renere enn de du kjøper i butikken, fordi kjemikaliene er vasket ut (…)
Kilde: Forbrukerportalen.no
Du er faktisk veldig omsorgsfull om du gir ungen din bare brukte klær med andre ord, og jo mer utvaska jo bedre. Det burde gi brukte klær, second hand klær (ok, den la jeg inn bare for å få google-treff), en høyere status i hverdagen (hør på tante Undre, nå!). Vel, klær må vi ha og noen må kjøpe nye klær for at det skal bli brukte klær, og den som kjøper de nye plaggene bør jo slippe å bli forgifta så det beste er å ha minst mulig giftige klær. Problemet blir da at det blir så veldig mye å passe på, og hvordan skal man selv kunne avgjøre om en bukse er mest mulig OK for miljøet og deg, for selv om noen har sagt ifra at dette og dette vil vi ikke ha i klærne i vårt land eller vår verdensdel er vi ikke garantert at klærne er frie for stoffene. Da er det greit at det finnes noe uavhengige aktører som kan ta seg av oppgaven med å holde klesprodusentene i ørene og som kan sette fra seg et merke på plaggene som man kan se etter for å gjøre jobben enklere for oss og hverdagen tryggere.
Klærne vi kjøper er ofte behandlet med helsefarlige kjemikalier. Noe av dette kan sitte igjen i klærne sammen med rester av plantevernmidler. Kjøper du miljømerkede tekstiler kan du være trygg.
Kilde: Ecolabel.no
Det man kan se etter i norske butikker er klær som er merket med “Trygge tekstiler” og som har Blomsten på en lapp - og forhåpentligvis kommer det også Svane-merking på banen om ikke for lenge. Flere butikkjeder har blitt flinke til å ta inn bomullsplagg og tekstiler med denne merkinga. Kanskje litt overraskende er (rælsjappa) EuroPris blant de flinkeste i klassen har jeg lagt merke til der jeg har snoket litt rundt (sokker og sengetøy). KappAhl er ganske gode på “Trygge tekstiler”-merkede truser og også en del basisoverdeler (topper) og nå har de også satset på økologisk bomull i klær- H&M har også satset noe på økologisk bomull (se Grønn hverdag.no om H&Ms økologiske plagg). Se også Ecolabel.nos liste over miljømerkede klær. (Og så slenger jeg inn en setning om at jeg har observert at Jysk er gode på å ha miljømerkede overmadrasser. Tekstiler er tekstiler, om man sover på dem eller i dem.)
Om man ser bort ifra kjedebutikkene som selger tekstiler finner man en del nettbasert salg av økologiske klær:
- Nøstebarn - selger ull- og ull-/silke-plagg til babyer, barn og voksne. Jeg har handlet ull-plagg fra dem flere ganger og er meget fornøyd med plaggene (jeg sitter her og taster i en ulltrøye fra dem nå). De har også butikker i Bergen og Oslo. Den flytende økologiske såpa deres for ull og silke anbefales.
- La Redoute - har noen økologiske plagg til barn og voksne.
- Cotton child - selger økologiske klær til barn og voksne.
- Lille Lavendel - selger økologiske og rettferdige klær til baby, barn og dame.
- Lykkebarna - selger økologiske og etiske babyklær og -produkter.
- Gudrun Sjödén - har enkelte økologiske plagg til dame (nettbutikk og butikk i Oslo).
- Trico - selger ulltøy til barn og voksne
- Janus - har noen øko-ullklær.
- Bånsull -selger ullklær til barn og voksne.
- Friendsfairtrade.no - selger fairtrade produkter og øko-klær til barn og voksne via nettbutikk og butikk i Oslo.
Oppdatering 10.12.2007: Du får nå kjøpt økologisk sengetøy fra Dibb hos Jysk.
Bare for å nevne noen og i tillegg finnes det masse utenlandske nettbutikker som selger øko- og fairtradeklær til baby, barn og voksen. Det som er ufordelaktig med disse klærne er prisen som kan være litt vel høy for de av oss som ikke ha kommet oss inn i et manneyrke.
Oppdatering 12.12.2007: Økologiske bleier kan du blant annet kjøpe her: http://www.bleieboden.no/
Om du ikke vil handle på nett finnes det en del økologiske underklær til babyer, barn og voksne i Helios-butikker.
Men nå har jeg vært veldig egoistisk og tenkt bare på oss som sitter her i vesten:
For eksempel regnes bomull som verdens mest sprøytede plante. Et stort antall tilsetningsstoffer brukes i tekstilproduksjonen og tekstilene går gjennom mange produksjonsledd; bomullsmarker i et land, spinning i et annet og bearbeiding og konfeksjonering i et tredje for så videre salg og bruk i et fjerde.
Kilde: Forbrukerportalen.no
Klær er et kjempestort miljøproblem. Det ene er produksjonen av dem som skader miljøet. Det andre er de som lager dem som blir utsatt for masse farlige kjemikalier og som regel får luselønn for jobben, en del av tekstilarbeiderne er også barn. Det tredje er at vi kaster mer og mer klær og lager svære klessøppelberg her i Norge. Det er ikke nok folk til å ta unna bergene som bruktklær, og sender vi dem til utlandet som u-hjelp lager vi gjerne trøbbel i mottakerlandet fordi vi undergraver tekstilindustrien der (her må jeg lete opp en kilde, eller du kan søke selv. Blogg er blogg. Men her en kilde som forteller om at Malawi i 2003 ble “oversvømt” av norske brukte klær.).
Bruk mindre, prøv å kjøpe bare klær du vet du kommer til å bruke lenge og som er av god kvalitet, er økologiske og fairtrade. Lettere sagt enn gjort, men jo fler som blir bevisste, jo mer hjelper det. Det som vil hjelpe mest her i landet er om Forbrukerrådet for gjennomslag for sitt krav om merking av plagg og tekstiler som inneholder skadelige stoffer:
Mens det finnes en innholdsfortegnelse på mat, så er ikke klær og sengetøy merkepliktige og da vet vi ikke hva de inneholder. Forbrukerrådet mener at alle klær og tekstiler med helse- og miljøfarlige stoffer må merkes. Videre må tilbudet av miljømerkede produkter på markedet økes betraktelig.
Kilde: Forbrukerportalen.no
Videre lesning:
Tja, jeg henger meg på med en lenke til Clean Clothes Campaign med kommentaren: Du er kanskje bekymret for hva klær som er fulle av kjemikalier gjør med deg, hva tror du det gjør med de som lager disse klærne?
Norwatch’ tekstilrapport fra 2004 er også lesestoff til ettertanke. TV2 la ut den danske filmen Når tilbud dreper, men dessverre er ikke filmen tilgjengelig på serveren lenger.
Egentlig lurer jeg litt på hvordan det står til med samfunnet vårt når det er faren for at kjemikalier i klær skader oss forbrukere mediene vinkler i sine oppslag, og ikke skadene på dem som arbeider i lavlønnslandenes tekstilindustri.
Så vi får kanskje merke en ørliten del av de plager vår livsstil påfører mennesker i fattige land, so what?
(Ok, det ble kanskje i syrligste laget. Blomster til Undre som faktisk bryr seg.
)
Nå tror jeg du har du skum-lest, Håkon, for jeg avslutter jo bloggposten med “Men nå har jeg vært veldig egoistisk og tenkt bare på oss som sitter her i vesten:” osv…, men jeg skal bytte ut “produserer dem” med “lager dem” så det blir tydeligere.
Men du har helt rett at det er noe som lugger med ego-vinklinga, men samtidig så har man vinklet det fra de som lager klærne sin vinkel lenge uten at det har gjort det store utslaget, om folk tenker på seg selv her og krever giftfrie klær så “drypper det på klokkeren”, ikke sant. I tillegg er det også snakk om å ta vare på ungene våre her. Små unger velger jo ikke verken det ene heller det andre.
(Og blomster er fint det, Håkon, men jeg liker dem best ute.
Blomstene i blomsterbutikkene er jo så trykkimpregnerte med insekts- og soppdrepende midler at jeg helst ikke vil ha dem. (c; )
Skrev jeg noe om skårne blomster eller industrielle potteplanter, Undre?
Og, min forrige kommentar var bare for å henge meg på deg. Syrligheten var rettet mot andre.
Beklager, Håkon, my bad.
Neida, for først nå ser jeg at det generelt leser-rettede du-et i kommentarer lett kunne tolkes som direkte kommentar til Undre. Alt for lett. Her er det jeg som skal beklage.
Og, tenk så my enklere det er å sende en pose blomsterfrø i posten enn å sende levende eller halvdøde planter lange veier. For ikke å snake om å sende digitale bilder av blomster
*fnis* Da rister vi lanker, slenger på en klem og er like gode venner som før, Håkon.
Og jeg tåler det fint om du skulle være uenig med meg (som de fleste har fått med seg er jeg i et skikkelig muggent humør for tida, og tærne mine er litt lange og lunta dertil kort … *host* )
Og jeg har sett sånne postkort med blomsterfrø på Posten en gang i tida, mener jeg å huske. Langt billigere enn interflora i det minste.
*finner fram reisebarbermaskinen som er kjøpt på oppfordring fra en annen blogger før noen får klemskader*
Du er nok nødt til å vente en stund til før vi avanserer fra misforståelser til uenighet, men den som venter forgjeves…
*fnis* Du er nå en ekte gentleman, Håkon. :)))
OG den som venter forgjeves bør ha gode ullsokker på. :DDD
Jeg kjøpte en økologisk topp en gang fra en butikk som het World Wear eller noe. Den var laget av økologisk silke, strikket som i trikot. Jeg aner ikke hva de hadde gjort for noen grusomme ting med den, men den stinka! Jeg vaska og vaska og brukte den et par år, men lukta ble aldri borte. Damen sa at lukta skulle kjapt bli borte. Kanskje jeg vaska med miljøvennlig vaskemiddel som ikke tok de illeluktende kjemikaliene?
En annen fin ting er jo å kjøpe klær brukt og bytte klær med hverandre. En venninne og jeg byttet innholdet i klesskapet vårt med hverandre istedenfor å kjøpe masse nytt. Det er ikke så økologisk på materialkanten, men det gjør at klærne varer lengre (c;
Du burde ha med Gudrun Sjöden på kleslista di. Kan kjøpes på postordre og i butikk i Oslo. Har noe økobomull og gjennomtenkt miljøprofil. Men man veit jo aldri…
Her går det i brukt til ungene, men har ikke dette også noe med motepress og unger og sånn å gjøre? Uansett er det jo FORBRUKET som er det store problemet. Og her på øya i havet går det greit å ha gamle klær, men jeg vet ikke hvordan skoleungene mine hadde hatt det i Oslo… Og å la sine egne unger være buffer er alltid et dilemma.
Og fra nå av: Alle nye klær vaskes før bruk!
Sukkerspinnengelen: Oi, hmmm… Råsilke kan vel ha en litt spesiell lukt tror jeg (om det var det i toppen), men silke skal ikke lukte vondt. Jeg antar at toppen var farget og jeg har opplevd at enkelte plagg fra vanlige klesbutikker har reagert kjempedårlig sammen med Neutral og de har luktet som sur grisemøkk i våt tilstand og det skyldes mest sannsynlig en kjemisk reaksjon mellom fargen i plagget og vaskemiddelet. Kanskje var det det som skjedde med toppen din? Jeg har snakket med flere som har opplevd nettopp det iallfall, men da er det bare å klage til butikken.
Virrvarr: Smart!
Ellen: Gudrun Sjöden skal med.
Motepresset har vel blitt enormt stort i alle aldre synes jeg og det har spredd seg lengre og lengre ned i aldersgruppene. Jeg er oppvokst med brukte klær og det var ikke alltid like kult fordi “jappe-ungene” var ikke nådige mot dem som ikke hadde bare nye klær. Men forbruket vårt kan ikke fortsette å eksplodere på denne måten. Unger vokser jo fort og et plagg til en baby, en 3-åring, 7-åring etc blir jo tross alt ikke brukt så lenge så det er jo de færreste som kan fylle opp skapene med øko- og fairtradeklær til ungene sine, og i tillegg lager også øko-klær søppel om de bare brukes og kastes. Jeg synes foreldre og skoler har et ansvar for å gjøre unger miljøbevisste og gjenbruk av klær burde være en selvfølge. Det er jo ikke på langt nær alle, egentlig de færreste, som har råd til å kjøpe bare nye klær til hver av ungene sine, så det må jo være mye gjenbruk som det er. Når unger eventuelt mobber andre unger fordi de ikke har de rette klærne så er det jo voksne som må ta ansvar og se på hvilke verdier man sender ungene. Vil man ha en unge som mobber andre unger fordi de ikke har rett bukse? (Vel, noen foreldre gir vel beng …).
Forbruket må ned, ingen tvil, men det sitter folk og skummer så uhorvelig mye penger av dette forbrukskjøret at å roe ned det toget før det sporer av tror jeg er fryktelig vanskelig.
Jeg har venner som velger miljøprofil til ungene sine, og de må jo veie sitt eget engasjement opp mot det sosiale for ungene. Det er greit så lenge ungene er små, men de er jo ikke gamle før de begynner å kjenne igjen hva som er “rett” og “galt” å kle seg i.
Når jeg ser på mitt eget klesskap så endrer stilen seg veldig lite fra år til år - egentlig er den vel bare et kontinuum av “Undre”. Jeg går for mest mulig klassisk design og prøver å unngå veldig moteriktige plagg, for de går av moten fort. Jeg ligger litt på siden av det som er “in”. Når det er sagt så har jeg alltid vært veldig “mot” alt som er “in”. Jeg er “anti-in”. (Hvilken overraskelse!) I tillegg handler det om penger (eller rettere sagt mangelen på dem), og etter hvert som jeg har blitt eldre så har også miljøsaken blitt veldig viktig for meg.
Dette er egentlig en egen bloggpost i seg selv; men jeg liker virkelig ikke hvordan klesbutikkene kjører på og utnytter sosiale mekanismer ved å bytte ut stilen på klærne i butikken stadig flere ganger i året og i sesongen. Vi er flokkdyr, vet du, og vil passe inn i fellesskapet, og da må man henge med i svingene. Det må være veldig slitsomt å være foreldre til unger som opplever veldig motepress. :-/
Hmm… Mange økoklær til unger har veldig fin design og kvalitet og det er jo mulig å videreselge klærne f.eks. på Finn.no for den saks skyld. Alle barneklær har jo blitt så kjønnsdelte at om man har et barn av hvert kjønn, så blir jo gjenbruk innad i familien et problem forresten, for man er jo ganske slem om man kler gutten sin i rosa tunika og sender ham i barnehagen eller på skolen liksom (intet galt med gutter som vil ha rosa tunika bare så det er sagt).
Min sønn vil gjerne ha rosa tunika, men ikke på skolen, tror jeg. Har ikke spurt…
Interessant er det i alle fall at det ikke er en butikk i byen der jeg treffer så mye kjentfolk fra øyene som på Fretex! Alltid øyværinger der!
Personlig må jeg innrømme at jeg har for mye klær. Kjøper for mye klær rett og slett. Ikke fordi jeg følger moten, men fordi jeg er forfengelig. Sammenliknet med en gjennomsnittlig Oslo-dame, er det sikkert beskjedne greier. Men likevel!
(Forresten har jeg mistet mail-adressen din etter stormen i Hundremeterskogen. Kunne Ugla tenke seg å sende den???)
Og en ting er klær, men LEKER…. ikke snakk…
Man skal ha en sjøltillit ut av en annen verden om man som gutt skal møte opp på skolen i rosa tunika tror jeg.
Strengt tatt har jeg for mye klær også, selv om jeg føler det som om jeg aldri har nok. Rar greie det der. Og jeg vet ikke hvor mye den gjennomsnittlige Oslo-damen har av klær i klesskapet, men det er sikkert og visst at det er mange folk som har innmari mye penger og klær er en av de tingene de bruker mange av dem på.
Fretex sier vel også at de får for mye klær, gjør de ikke? Hmm… men det aner meg at de burde se til å få flere utsalgt på flere steder i landet. Det jeg tror er litt baksida av resirkulering og gjenbruk er at det letter samvittigheten vår litt for mye - “det gjør ikke noe om vi bruker for vi kan gjenbruke og resirkulere”, og så slipper vi liksom å forholde oss helt til konsekvensen av ting. Spesielt resirkulering er jo en hårfin balansegang. Det er bra med resirkulering, men resirkulering krever enormt mye energi for ting skal fraktes (og gjerne dit det er billigst og ikke kortest) og så skal ting håndteres (vaskes, smeltes om etc).
Og leker, ja. Det har du rett i!
(Ugla har sendt deg mail.)
Her finner man forresten lenker til økologiske og fair trade leker:
http://www.etiskforbruk.no/leker/leker.html
Leker er genialt å kjøpe på Fretex!
Ellers fikk jeg et råd som vi følger: en gang i året fyller jeg de for tiden minst brukte lekene i pose og setter i boden. Den bytter jeg ut med posen fra året før, og vips! De er som nye!!
Og så prøver jeg å sjekke julegaver på forhånd. Skikkelig dårlig gjort, men dersom det er noe der jeg synes de har nok av, så legger jeg det i gavekisten og gir det bort i bursdag til ungenes venner. Det ungene ikke vet har de ikke vondt av. Håper jeg…
Hei flott post Undre. Får meg til å tenke mer over valg som skal fattes.
Må nok innrømme at det ikke går mye i brukt her, men vi sørger da i alle fall å gi bort det som ungene vokser ut av, og det har jo en nytteverdi for de som får det.
Å gi bort ungenes julegaver hadde nok heller ikke funket her. Tror egentlig jeg da ville ha følt meg kjipere mot giveren enn mot ungene.
Jeg skjønner jo at det ikke er noe poeng i å lade lekekassene helt fulle med leker de nesten ikke engang vet at de har. Men, da prøver jeg heller å si til folk som spør hva de ønsker seg at den eldste f.eks ønsker seg biler (i hans verden blir det aldri for mange hot wheels) men at han trenger ull, skrivesaker etc… mer praktiske ting.
Ellen: Fretex burde virkelig få flere filialer!
Og veksle på lekene høres smart ut.
Hmm… hvordan lar det seg praktisk gjennomføre å ta vekk julegaver? Erstatter du dem, eller later du som om vedkommende de er fra ikke ga gaver likevel?
Men ellers så er det vel ingenting i veien med strenge ønskelister?
Victoria: Takker.
Og gi klær videre er jo bra.
Mine barn er like naive som meg omtrent, så de vet ingenting om disse gavene. Har ikke så veldig dårlig samvittighet overfor giveren. Det hender jo at man bytter gaver også, hvis man har fått to like dvd’er f.eks. Tenker at det blir litt samme sak.
Og ungene er like surrete som meg og, så de husker ikke hva de har fått fra hvem, uansett. Bortsett fra nissen…
*fnis* Genialt!
Og under bolleklipping av 6-åringen kom jeg til å tenke på Trico som selger egenprodusert ulltrikå av ubehandlet ull. Har klær til både barn og voksne. Har vist seg å være mer slitesterkt enn nøstebarn sitt tøy. De holder til på Rolla i Ibestad kommune på andre siden av fjorden her. Postordre.
Og så Iris. Norskproduserte ullkær hvor endel er økomerket og selges bl.a. hos Obs.
Og Bånsull. Litt samme konsept som nøstebarn. Egne butikker og postordre.
Hvordan er det med Uno forresten? Er det økologisk merket?
Takk for tips, Ellen.
Uno finner jeg ingen økomerking på. Bånsull sier ikke “økologisk”, men det kan kanskje være at de mangler sertifisering? De selger iallfall økologiske vaskeprodukter.
Bånsull selger ubehandlet ulltøy, og ubehadlet ulltøy er vel alltid økologisk?
Regner med at neste innlegg kommer til å handle om tøybleier…
Ubehandlet er jo økologisk, ja, men de fleste forsøker vel å få en eller annen slags sertifisering?
Og tøybleier, ja. Jeg kan en del om tøybleier til tross for å aldri ha vært bleieskiftarbeider, så det skal du ikke se bort ifra.
Jeg har faktisk aldri sett økomerker av ulike slag på ubehandlet ull. Jeg tror på et vis at de regner “ubehandlet ull” som en slags sertifisering i seg selv. Det eneste som er gjort med ulla da er å vaske den i natursåpe på 30 grader. Og evnt farge den med naturfarger. Sauelukta sitter godt i!
På den ene plagget jeg kjøpte fra Nøstebarn nå sist, en ullmamelukk *knegg* fra Engel, står det et sertifiseringsmerke fra Internationaler Verband der Naturtextilwirthschaft e.V.:
Det er ikke lite de lover.
Sur grisemøkk i våt tilstand, er presis hva det var. Og en svakere eim av det i tørr tilstand. Dessuten var den stiv i stoffet som nyvasket. Guffen, rett og slett. Kikka akkurat etter; den finnes ikke lenger i klesskapet mitt.
Jeg klaga aldri til butikken, men jeg handla heller aldri mer der. Nå er den lagt ned.
I det siste har jeg faktisk gått over til OMO og slutta med Neutal (som jeg har brukt i en årrekke), for en måned siden kjøpte jeg også skyllemiddel med lukt. Har eid ca én flaske av det før i livet. I mitt rotete hjem trenger jeg å kunne lukte meg fram til rene og skitne klær. Nå er det veldig lett
Men altså ikke økologisk riktig. Vi får se hva jeg gjør i framtida.
Åh, den lukta er så fæl! *lage grimase*
Men du, økologiske vaskemidler har som regel en eller annen lukt, som om du vil ha lukt og være miljøbevisst, så kan du jo prøve et økologisk vaskemiddel.
Sukkerspinnengel: Poenget er jo at du IKKE skal vaske ubehandla ull mer enn høyst nødvendig. Jeg vasker ulltøyet til ungene 3-4 ganger i året og de voksenes et par ganger mer (ja, du leste riktig!). Ellers skal det flekkvaskes og luftes. Og settes inn med ullfett etter en stund. Da blir det mykt igjen og flekkavvisende. Ull med 30% silke er litt mykere dersom du synes det andre er stivt.
Her omkring ere så mange sauebønder at ingen enser lukta uansett…
Det var en silketopp som luktet “grisemøkk”. Men ellers skal man ikke vaske den ubehandla ulla ofte, nei. Og om man passer på å følge opp med ullkur når det er vasket og henge det ut til lufting så holder det seg overraskende rent. Jeg bør vel egentlig skrive en egen bloggpost om ubehandlet ulls fortreffelighet, men jeg er så dårlig til å planlegge bloggposter. :p
Men Nøstebarn har jo en infoside så da kan jeg jo lenke dit:
Ullens utrolige egenskaper - ingen syntetiske materialer kan erstatte ull
Ellen: (Takk til Undre som oppklarte misforståelsen for meg.) Joda, dette med ubehandla ull var jeg borti i min tidligere økofreak-periode. Men jeg vil se pen og moderne ut og har ingen unger. Har et sett ullundertøy som jeg bruker hvis det blir under 20 minusgrader, men dette er ikke helt min ting. Jeg trur ikke jeg brukte det en eneste gang sist vinter.
Forøvrig tenker jeg at kunnskapene om ullas fortreffelige egenskaper er i ferd med forsvinne i superwash, og at det er synd.
Jeg skal prøve å få skrevet en liten faktapost om ull, Sukkerspinnengelen (og antyder du at jeg er utrendy i øko-ulla mi?
*tsk* *tsk*).
Her borte er det nesten umulig å finne bra øko-klær; det er bare hippie-greier som ser slurvete og lurvete ut allerede når man kjøper dem, i farger som ganske enkelt ikke ser ut! Og så passer de ikke mennesker som er over 1.62m eller er utstyrt med skuldre!
Så jeg jukser litt og kjøper ting jeg liker som er bra kvalitet så de varer litt. Og selv om jeg ikke har noe imot hva som er “in” så holder jeg meg stort sett til ting som kan brukes neste år, og jeg er nøye med at ting skal passe skikkelig. Da holder de seg pene lenger, og dessuten forhindrer det at jeg kjøper så mye, for det meste av klær her borte er jo laget for korte tjukkaser!
Og så bruker jeg miljøvennlig vaskemiddel og kaldt vann til alt annet enn håndklær. Det hjelper også på holdbarheten. Faktisk er jeg så flink til å få klær til å vare at jeg tror ikke jeg har slitt ut et eneste plagg siden olabuksa jeg hadde da jeg var student!
Med kaldt vann betyr det “så kaldt som det kommer ut av kranen” eller betyr det 30 C?
Jeg setter egentlig pris på å få vasket klærne i skikkelig varmt vann, for hvis ikke synes jeg de lukter (jeg bruker jo ikke parfymerte vaskemidler eller tøymykner).
Og klær, ja. Det skal ikke være lett å være høyere enn normalen.
Du ser nok alltid trendy ut, Undre!
*angstfyllt smisk*
Og nå har jeg sjekka alle lenkene og funnet ut at noe kan egne seg til trendy treningsutstyr, men det meste er jo undertøy og enkle plagg. Men så var jo tanken at det skulle være enkle holdbare plagg slik at vi ikke trenger å skifte dem ut så ofte. Men pynteklær er det ikke. Bortsett fra svart trøye med blonder og en svart mamelukk til. Lekkert antrekk som jeg er sikker på at du kler, Undre!
*fnis* Fin redning, Sukkerspinnengelen!
Jeg er nok ikke trendy så dine antakelser er korrekte der, men det skylden ikke de økologiske trøyene og benklærne mine. Ull- og silkeklærne til Nøstebarn har jo potensial i de rette hender vil jeg påstå, det handler jo om hvem som har dem på og hvordan.
Å finne enkle og varige plagg er jo en god tanke, og jeg forsøker å etterleve den og jeg synes valget mitt om en mokkabrun og en svart langermet silke/ulltrøye fra Nøstebarn i såmåte er gode valg.
Tja, jeg vet ikke helt hva vaskemaskinen gjør, men jeg tror den bruker vannet rett fra kranen. Og klærne blir rene og lukter ikke, uten parfyme. Tror det har noe med at jeg holder meg til naturfibre som ull og bomull. Jeg hadde en akrylgenser en gang og det spilte ingen rolle hvordan jeg vasket den, den bare stinket.
Silke har også en tendens til å holde på lukt, men ifølge en indisk dame jeg kjenner er det nettopp fordi folk bruker varmt vann og parfymert såpe. Silke skal man håndvaskevaske i kaldt vann med litt fersk limejuice i, sier hun. Jeg har ikke prøvd det enda, men det er mulig det virker.
Hmm… det er i såfall bare kald ullvask som bruker vann rett fra krana på min vaskemaskin.
Jeg tror jeg rett og slett skal gi det et forsøk, for det tar jo ganske mye strøm å varme opp vann selv bare til tredve grader.
Naturfibre lukter definitivt mindre enn hva kunstfibre gjør, men jeg liker egentig mikrofiber veldig godt.
Nå inneholder klesskapet mitt fint lite silke, men det kan godt tenkes at den indiske dama du kjenner har rett. Og limejuicen skal antakelig brukes fordi den inneholder stoffer som fjerner fett og gjør vannet mindre hardt? (Men fersk limejuice er ikke akkurat dagligvare her i landet.)
Nei, det er det kanskje ikke. Og fersk må den være.
Det er visst sånn indiske damer vasker sariene sine, og de må vaskes etter hver bruk for å holde seg pene. Hvorfor de bruker lime vet jeg ikke helt, men det har visst noe med at det ikke skader fibrene eller får fargene til å falme.
Jeg har lenge tenkt at jeg skulle prøve dette for å se hvordan det virker. Men det er ikke mye silke i klesskapet mitt heller, så det blir kanskje ikke med det første.
Det er tanken som teller, Marina, men flytter vi til India eller får skapet fullt av silke noen gang så vet vi hva vi skal gjøre.
(Tiskeviske: De har et flekkfjerningsmiddel på Bånsull, tror det kan fås på Helios og, som er veldig bra. Da kan man vaske av flekken og slipper å vaske hele plagget. Helios har også bra vaskemiddel som ikke har parfyme, men velduftende ingredienser.)
(Kviskre tilbake: *notert*Jeg bruker en flekkfjerningssåpe fra Sonett, et lite grønt såpestykke som kosta en tjuer og som er kjøpt på Helios. Den funker som bare det.)
[...] Undreverset: Økologi revisited III - Klær med noggo attåt [...]