Økologi revisited II (- om smarte dansker og treige nordmenn)
I Danmark har de skjønt noe som vi i Norge ennå ikke helt har fått med oss, og det er hvor mye skadelige stoffer som finnes i kosmetikk. Om du begynner å lese innholdsdeklarasjonene på det du har stående av kosmetikk i skapet, på hyllene, på benken eller i dusjen på badet ditt eller liggende i veska di for den saks skyld og tar deg brydderiet med å slå opp hva innholdsstoffene er og hva de gjør eller kan gjøre med kroppen din vil du mest sannsynlig lure på hvordan disse tingene i hele tatt er lov å selge i butikken.
Det de også har skjønt i Danmark er at det er på tide å erstatte konvensjonelle kosmetikkprodukter med produkter som innholder langt færre og helst ingen av de stoffene som er skadelige for deg og naturen. For deg, meg og alle andre handler det om å forebygge allergi, eksem, astma, kreft og unngå å utsette fostre og babyer for hormonforstyrrende stoffer m.m. og å ikke skade miljøet, i alle fall redusere miljøbelastningene. Ecolabel Danmark også kjent som Blomsten og Svanen, går derfor nå inn for å få dansk ungdom til å velge seg miljømerket kosmetikk for framtida og har startet kampanjen “Spring ud som et mærkedyr”:
Kemikalier kan skade dig og miljøet. Derfor har både Danmark og EU lavet love, der begrænser brug av nogle kemikialer - og helt forbyder andre.
Men der er stadig mange gode grunde til at vælge produkter, som er produceret ud fra endnu skrappere krav til kemi, miljø og sundhed. Det er her miljømærkerne kommer ind.
For selvom et enkelt stof i et produkt ikke i sig selv er skadeligt, kan den mængde af stoffer, vi udsættes for i hverdagen fra shampoo, sæbe, cremer - og alt muligt andet - samlet set have en sundhedsskadelig effekt.
Denne kampanjen føyer seg pent inn i en ny tenkning i Danmark, for i fjor satte den danske staten i gang en kampanje som retter seg mot gravide, ammende, babyer, barn og andre som tar vare på babyer og barn. Den kampanjen gikk under navnet “9 gode vaner” og finnes på babykemi.dk:
Kemikalier findes overalt, og mange af dem gør vores hverdag lettere og mere behagelig. Når du er gravid eller ammer, er det en særlig følsom periode både for dig og dit barn, og derfor bør du her være særlig opmærksom på kemikalier.
På en enkel og grei måte presenterer kampanjen ni gode vaner de ønsker at dansker skal begynne å følge og hvorfor de bør følges. Du finner de “9 gode vanene” her.
Kemiske stoffer i kosmetik og cremer er bl.a. konserveringsmidler, farvestoffer og parfumestoffer. Nogle af disse kemiske stoffer er allergifremkaldende eller mistænkes for at være hormonforstyrrende. Kilde.
Det som skjer i Danmark er rett og slett at man er iferd med å se konsekvensene av det moderne menneskets forbruk av nymotens kosmetikkprodukter:
Flere danske undersøgelser viser en stor stigning i parfumeallergi i befolkningen, og hvis dit barn først bliver allergisk, går allergien ikke væk igen. Derfor skal du også være særlig opmærksom på parfume, hvis du allerede selv har allergi. Kilde.
Det som er skadelig i Danmark er selvsagt også skadelige i Norge, og det er derfor bare riktig synd at norske myndigheter ikke kommer til å våkne før toget i Norge minst har nådd den stasjonen Danmark har nådd for lengst og hvor de nå forsøker å trekke i nødbremsen det de kan.
Se for øvrig:
- Miljø og Sundhed.dk: Råd om make-up
- Miljø og Sundhed.dk: Fakta om make-up
- Miljø og Sundhed.dk: Råd om personlig pleje
- Ecolabel Norge
- Neutral
Hadde du spurt for noen år siden ville det vært en omfattende jobb, men jeg har ikke lenger 3-4 kilo teatersminke liggende i kjøleskapet. :o) Likevel er det en slitsom jobb å slå opp ett og ett ord på varedeklarasjonen til de tre-fire tingene jeg har som kan regnes som beslektet med kosmetikk. (Jeg startet med vaselin, og i den tuben er det mye mer enn vaselin.)
Jeg får satse på lut og kaldt vann for å holde meg ren…
Då eg budde i Danmark (no er det verkeleg 5 1/2 år sidan eg flytta derifrå, som tida går!) var det omlag like mykje økovarer av alle slag som annan mat i butikkhyllene, og på mange måtar er DK eit hestehovud eller ein hestelengde (dette blei vanskeleg å måle) foran oss når det gjeld kvardagsmiljøvern. Dei har i fleire tiår slukka lyset i alle rom dei ikkje er i, dei har det kaldare inne, dei tar korte dusjar og tenker stort sett miljø og energisparing i det daglege. Mens nordmenn let vatnet renne, varmar opp heile huset og kjøper dei billegaste matvarene uansett.
Vi burde hatt en tilsvarende kampanje her også.
Da søstrene mine og jeg var små, var foreldrene mines reaksjon at «Hm. Det er jammen mye rart i all denne kosmetikken. La oss ikke bruke noe annet enn Lactasyd når vi skal vaske barna. For å være på den sikre siden.»
De har jo undersøkt hva den jevne lebestift eller billige make-up-krem inneholder. Det minste de kunne gjøre var å advarselsmerke det. «Dette produktet inneholder tungmetaller og en mengde ting du ikke ville puttet i munnen. Du har tenkt å smøre det på øyelokket.» Litt som på røykpakkene.
de fleste shampoer, f eks herbal essences som jeg brukte i årevis, inneholder et kreftfremkallende stoff. det er ganske utrolig at det er lov.
når bruker jeg shampo og fuktighetskrem laget av organiske ingredienser - http://www.muktibotanicals.com.au/ - anbefales
Her borte er det så ille at for å få fatt i hudpleieprodukter som både er ufarlige og virker må jeg kjøpe dem på internett fra et japansk firma, som nå heldigvis har en avdeling i San Fransisco så jeg ikke behøver å vente på pakke fra Tokyo.
Absolutt alt i butikkene er smekkfullt av illeluktende parfymer, stort sett laget av petroleum (eller råolje, for å si det rett ut). Denslags tåler jeg ikke, men de fleste vil selvsagt ha noe med parfyme i.
Situasjonen er faktisk litt bedre når det gjelder sminke. De billige greiene er selvsagt like giftige her som i Norge. Men hvis man er villig til å betale for det, kan man få sminke uten farlige kjemikalier. Ettersom sminke er noe man absolutt ikke trenger forstår jeg egentlig ikke hvorfor noen er villig til å smøre giftstoffer i ansiktet, men det er vel bare meg.
Jeg kan vel også nevne en amerikansk undersøkelse fra etpar år siden, som fant at kvinner som brukte mye solkrem fikk mer hudkreft enn de som ikke brukte solkrem i det hele tatt. Kanskje litt rart, tatt i betraktning at solkremen hovedsaklig brukes for å forhindre kreft? Men hvis man leser innholdsdeklarasjonen blir det litt mindre overraskende. Undersøkelsen ble nærmest bannlyst, ikke fordi den var tvilsom men fordi den kunne ødelegge for solkremindustrien.
Og sånn fortsetter det. Unders
Bra innlegg - viktig fokusområde! I tillegg til kosmetiske artikler er husene våre fylt også med luftrensere og renholdsmidler som heller ikke bidrar til bedret helse:
http://www.dagbladet.no/dinside/2007/10/13/514964.html
Det er helt klart et behov for bedre info og produktmerking.
Håkon: “3-4 kilo teatersminke liggende i kjøleskapet”
Ikke “syltetøy som sminke-e-e!”? (c;
Lut og kaldt vann tror jeg du skal slippe, Håkon, men det går an å satse på såper og sjampoer uten parfyme og aller helst mindre parabener. Men akkurat de parabenene de er det vanskelig å komme unna i flytende såpeprodukter har jeg oppdaget.
Avil: Jeg angrer litt på at jeg skrev “smarte dansker” for det er jo snakk om “efterpåkloge dansker”.
Danmark er gode på økovarer og de ligger LANGT foran oss uten tvil, men røykeloven tok det sin tid før de var villige til å kikke nærmere på.
Og vi nordmenn vil ha billig mat så vi kan dra en ekstra tur til Syden. 
Og det med nordmenn og hus er jo en historie for seg selv. Der må Staten på banen og legge inn mye strengere krav til miljøvennlighet. Det er et ganske nytt boligfelt like ved her jeg bor, og der har alle de nye husene STORE vinduer, men tomtene er jo så bittesmå at alle sitter og gjemmer seg bak utvendige persienner året rundt slik at de slipper å sitte og se på hverandre inne i stuene sine. Nordmenn må se til å skjønne at disse store vinduene er bare tull. For det ene slipper de inn langt mye mer varme enn en vegg på sommertid, og nå er jo husveggene pepret med varmepumper man kan bruke som air condition på sommeren rundt her, og på vinteren er en vegg mye lunere enn et gjennomsnittlig vindu. I tillegg har jo alle store nye kontornybygg m.m. som regel schwære vindusfasader, og vips går det mye mer energi med til å kjøle bygningen på sommertid enn det gjør å varme den opp på vinteren. o_O
virrvarr: Ja, denne kampanjen skulle selvfølgelig vært her i landet også, men problemet er at vi knapt har produkter her i landet som tilfredsstiller kravene.
Og foreldrene dine er kloke, virrvarr.
Billig make-up generelt er nok av verstingene, og det er en ganske god regel at om man ikke ønsker å putte det i munnen bør man være forsiktig med huden også (men nå er det ikke mange som har særlig lyst til å supe i seg Lactacyd.
). (Det er Lactacyd jeg har valgt å bruke også.) Det er også slik at unger og ungdom har langt mer sårbare kropper enn oss voksne, så sånn sett er det enda viktigere å passe på hva de bruker på kroppen sin enn hva voksne gjør.
Hovedproblemet slik det er nå er at folk flest ikke vet hva som finnes av stoffer i kosmetikkprodukter (såper, make-up, hårstyling, sjampoer etc) og ikke vet de hva disse stoffene gjør og kan gjøre med menneskekroppen og da blir det i bunn og grunn slik at folk rett og slett ikke har muligheten til å ta et valg. Det er rett og slett for mye forlangt at folk flest skal finlese ingredienslistene og vite hva de forskjellige stoffene betyr. Folk flest tenker også at så lenge det er lov til å selge i butikken så er det ikke skadelig, for man stoler på at staten ville gripe inn om noe var farlig - men sånn er det ikke.
M: Ja, det er utrolig at det er lov. Men når det er sagt så er det jo slik at det handler om alt med måte. Det er jo slik at vi har god nytte av en del stoffer, til tross for at de er kreftfremkallende, og det kan være greit å utsette seg for stoffene fordi kreftfaren ved dem er forsvinnende små, men problemet er at vi blir utsatt for så VELDIG mange stoffer og ofte, etter min og mange andres mening, helt unødig og i tillegg er det slik at et stoff som kan være greit alene, kan være veldig lite greit i kombinasjon med ett eller flere andre stoffer.
Å velge seg økologiske produkter er bra for miljøet fordi de skal være framstilt på en måte som er mest mulig skånsom for miljøet, men dessverre er ikke det at et produkt er økologisk eller “naturlig” noen garanti for at det ikke kan være allergifremkallende eller uheldig for menneskekroppen. Sånn sett er det beste alternativet å bruke minst mulig av kroppspleieprodukter.
Marina: Skitt! Det høres helt jævlig ut! Hoh! Amerikanere er av og til veldig “amerikanere”!
Og dyrere sminke er som regel et bedre alternativ enn billig sminke hvor man gjerne faker en del ting ved hjelp av (ofte) ukjente kjemikombinasjoner.
For øvrig er det slik at når en produsent selger en såpe som f.eks. lukter rose så vet ikke nødvendigvis produsenten av såpa hva den roseparfymen egentlig inneholder av kjemiske stoffer. De fleste produkter blir testet på dyr, men problemet er jo langtidseffekten. Om man har gjort ting etter boka og gjort et dyreforsøk så kan det likevel ikke sammenliknes med hva det vil si å bruke et produkt over mange mange år.
“Jeg kan vel også nevne en amerikansk undersøkelse fra etpar år siden, som fant at kvinner som brukte mye solkrem fikk mer hudkreft enn de som ikke brukte solkrem i det hele tatt. Kanskje litt rart, tatt i betraktning at solkremen hovedsaklig brukes for å forhindre kreft?”
Solkrem er for det meste gift på flaske.
Men det finnes bra økologiske og/eller miljømerkede alternativer slike som Dr. Haushcka’s og Babyline (den første får man garantert kjøpt i USA) hvor man satser på fysiske i stedet for kjemiske filtre. Jeg har brukt Babyline i et par år og er veldig fornøyd med den.
Phalloides: Takker! Og regjøringsmidler og luftrensere er et kapittel for seg. Leser man på varedeklarasjonene til alt fra grønnsåper til gudene vet hva så står “parfyme” de fleste tilfeller på varedeklarasjonslista. Det er selvsagt for at det skal lukte “rent”, pytt, pytt da om det bidrar til luftvegsproblemer. I tillegg er det snakk om produkter det blir brukt veldig mye av, og det er en stor forurensningskilde. Det finnes veldig mange rimelige og gode økologiske rengjøringsmilder på markedet at det bare står på uvitenhet og latskap at folk ikke velger dem framfor konvensjonelle produkter (men igjen er det selvsagt slik at selv om et rengjøringsprodukt er økologisk er ikke det noen garanti for at alle tåler å bruke disse i hjemmene sine).
Jeg fant forresten en økologisk bilsjampo for noen år siden, men den forsvant ut av markedet dessverre. Gudene må vite hva man skal med parfymert bilsåpe for eksempel. Jeg kjenner i alle fall ingen som går rundt og snuser på biler. - Nei, så godt bilen din lukter i dag!, liksom … o_O (Og apropos billukt; hva er det med folk som har Wunderbaum i bilen??? Eller andre duftfriskere? Har de for lite fiber i kosten og promper ut av en annen verden og velger i stedet for å gjøre noe med problemet å teppebombe bilen med falsk ananaslukt slik at passasjerene ikke skal skjønne hvem synderen er????)
[...] Undreverset: Økologi revisited II (- om smarte dansker og treige nordmenn) [...]
Jeg kan vel nevne at Lactacyd er omtrent det eneste produktet fra Norge jeg savner. Det finnes ikke noe lignende i USA, så jeg holder meg til fine franske såper med ekte lavender i. Det er jo heller ikke ille!
Dr. Haushcka’s er visst tilgjengelig i USA, men da bare i meget eksklusive butikker i de store byene. Når jeg bruker solkrem bruker jeg enten City Block fra Clinique, eller en sort som selges som makeup men egentlig bare består av titanium dioksyd og et fargestoff så man ikke blir seende blåhvit ut.
Og jeg leste nettopp noe om at mange rengjøringsmidler, spesielt de på sprayflaske, kan forverre og kanskje tilogmed forårsake astma. Skumle greier! Jeg kjøper bare økologiske ting i resirkulerbare flasker. Jeg kunne fått økologiske ting i gjenbruksflasker, men de er heller dårlige produkter så det får være.
Her borte er det forresten ikke så uvanlig at folk istedet for å vaske skikkelig bare sprøyter bakteriedrepende midler rundt om i huset. Men hva jeg mener om det passer vel egentlig ikke for publisering!
“Her borte er det forresten ikke så uvanlig at folk istedet for å vaske skikkelig bare sprøyter bakteriedrepende midler rundt om i huset.”
- Uwhææææææ!
Lactacyd er fin den, og om man får tak i en sånn pumpeflaske som lager skikkelig skum av den så funker den brillefint som barberskum (for de flaskene med barberskum inneholder jo ikke akkurat “mors beste barn”). Men litt rart at de ikke har noe som ligner der borte i USA, da.
At Dr. Hauschka’s er eksklusivt i USA ante meg. Her har de aller fleste øko- og helsekostbutikker den. Den lukter litt for sterkt for min nese, men meg om det.
Clinique blir solgt på apoteket her har jeg sett, i det hele tatt har utvalget av kosmetikk på apotekene eksplodert de siste årene. Det siste året har det forresten kommet veldig mange parfymefrie babyprodukter i butikkene har jeg sett, gode gamle Natusan er i ferd med å skvises ut av markedet til fordel for parfyme- og konserveringsmiddelfrie produkter.
“Og jeg leste nettopp noe om at mange rengjøringsmidler, spesielt de på sprayflaske, kan forverre og kanskje tilogmed forårsake astma.”
Ja, det er den artikkelen Phalloides linker til over her. Når nå hver femte unge i Oslo og hver tiende unge på landsbasis har astma burde det jo være på tide å kjøre noen meget effektive opplysningskampanjer om dette og hint på landsbasis, men skjer det? Neida.
Gjenbruksflasker er det lite av her i landet, og de finnes i alle fall ikke til regjøringsmidler. Det som irriterer meg grønn er hvor små flaskene til tøymyknere er. Flaskene er selvsagt små for at prisen liksom ikke skal bli så høy, men hadde det vært litersflasker eller mer med tøymykner i stedet halvlitersflasker (som det i det minste er på Neutrals tøymykner), hadde vi spart et berg av plastsøppel.
Vi har, som på mange områder mye å lære av danskene, takk for et interessant og lærerikt blogginnlegg, Undre!
Hei, Balanse.
Og takk.
Og Danmark er en kunnskapsrik nasjon.
Bruk vaskemiddel uten fyllstoffer, så behøver du ikke tøymykner!
Jeg synes å huske at Lactacyd ble solgt i USA for veldig lenge siden, men den er ikke å oppdrive nå. Hva alle her vil ha er såpe med bakteriedrepende midler sånn at de kan få mye tøffere bakterier i husene sine. Virker som bare det!
Og bare legene er bekymret, for det er jo de som må prøve å finne antibiotika som fremdeles virker når folk blir syke.
Hmm… Hva er “fyllstoff”?
Jeg har blitt fortalt at grunnen til at man må bruke tøymykner er kalken i vannet, altså hardheten på vannet. I alle fall blir tøyet “flatbrød” uten. Men tøymyknere trenger ikke inneholde masse rart, man får eksempel kjøpt tøymyknere som bare består av vann og askorbinsyre og det funker det i rett blanding (strengt tatt kan man da blande vann og askorbinsyre selv). Ellers brukte de vel eddik i skyllevannet i gamle dager? Jeg har noen økologiske ullklær som innimellom må ha seg en ullkur og etter at de har ligget i bløt i vann med lanolin i skal man skylle dem i vann med en dæsj edikk i og klærne blir ikke ekle av det.
Mange av oss (meg f.eks) har bekymra seg for slikt i mange år. 20 eller enda flere år. Men sannheten er at jeg har blitt sløvere med åra. Jeg holder på å ta meg litt opp igjen.
Grunnen til at jeg har blitt sløv er selvsagt at guffe-kjemikalie-frie produkter er enten himla dyrt eller vanskelig tilgjengelige. Det har bedra seg litt i det siste. Det er nok derfor jeg er litt på kjøret igjen.
Hvorfor vi er så sløve i Norge, kan man saktens lure på. Vi trenger en skikkelig kampanje! Da kan slumrende økofreaker som meg våkne, og nye kan skapes
Vi er så sløve i Norge fordi problemet ikke er stort nok [ennå] og fordi ingen tjener penger på at vi bruker mindre kosmetikk etc. I tillegg handler det vel dessverre om kunnskapsløshet. Folk vet ikke, og siden folk ikke vet blir det også vanskelig å ta et valg.
Men hvis folk fikk vite, ville nok veldig mange velge annerledes, det er bare så synd at det skal til et aktivt valg for å unngå de verste produktene. Myndighetene burde på banen og kreve mer av produsenter både i forhold til innholdsstoffer og produksjon.
Det er et problem at de produktene som er minst skadelige for oss koster for mye, men de gjør det ikke nødvendigvis, Neutral er jo et eksempel på produkter som ikke koster spesielt mye og som for mange er et godt alternativ. Men selv Neutral inneholder en hel del parabener som man jo bør unngå.
Og jeg skal forsøke å vekke økofreaken i deg gjennom vinteren, Sukkerspinnengelen. (:
Det ser jeg fram til med glede og spenning!
- Weee!
Nå kommer jeg jo alt for seint til denne debatten, men her er et tips om et økologisk parfymeri i København, for folk som skulle ta seg en helgetur:
http://www.pureshop.dk/
De sender på postordre, men jeg aner ikke hva frakt til utlandet koster eller om de sender (jeg bor her, så har ikke hatt behov det). De er i hvertfall greie og har peiling + flere forskjellige merker.
Allergikere som vil bruke økologiske kremer etc bør være obs på at mange naturlige oljer, parfymestoffer etc kan være allergifremkallende eller inneholde stoffer man kan reagere på (jeg tåler feks ikke produkter med for mye sitrusolje i - og det er det i en del av dem). Supermarkedkjeden Irma (også i Danmark) har en serie produkter som er svanemerka og parfymefri (og billige), der kjøper jeg bodylotion. Coop har også en egen serie som jeg ikke har prøvd enda. Ang. Neutral er det ikke svanemerka, bare parfymefritt… såvidt jeg vet?
Bortsett fra det bor jeg i et land der vannet er hardt som øh, stein, og klarer meg fint uten skyllemiddel. Har ikke prøvd eddik, men kommer til å gjøre det - det blir anbefalt som luktfjerner og alternativ til skyllemiddel når man bruker tøybleier. Jeg venter bare på at ungen skal bestemme seg for å komme ut
Beklager lang kommentar forresten, hadde tydeligvis litt mer på hjertet enn jeg trodde
Bedre sent enn aldri, Anja!
Og som du sier så betyr ikke “naturlig” at alle tåler det, så om man er sensitiv må man likevel være obs.
Neutral har blitt Svanemerket, men det er ikke så lenge sida.
Om du finner ut at edikk ikke er tingen for deg kan du se om du får tak i tøymykner fra Sonett.
Og lange kommentarer er velkommen, Anja! Takker!
Lykke til med å få ungen trygt ut på utsida.