Dagens ord 9
Mange er fortvilet over at homofile og lesbiske par kan komme til å kunne få rett til å inngå ekteskap på lik linje med heterofile par. Dette er de blant annet fordi det da ikke vil være en selvfølge at det deretter når man sier man er “gift” så vil mottakeren av budskapet da forstå at man er gift med en av motsatt kjønn. Undreverset tar saken og presenterer de nye erstatningsordene for de som ikke ønsker å få forvekslet sin legning:
penis-vagina-ekteskap: (av lat. ‘hale‘, lat. ‘skjede, slire‘ og ekteskap) ekteskap mellom mann og kvinne. Jamnstilt med: vagina-penis-ekteskap.
heteroekteskap: (av gr heteros ‘annen‘ og ekteskap) ekteskap mellom mann og kvinne. Foretrekkes av jamnbyrdige ekteskap hvor ingen sees på som den dominerende part (se for øvrig penis-vagina-ekteskap og vagina-penis-ekteskap.
penis-penis-ekteskap: (av lat. ‘hale‘ og ekteskap) ekteskap mellom to (homofile) menn. Brukes av menn som ikke vil forveksles med mennesker som har inngått penis-vagina-ekteskap/vagina-penis-ekteskap/heteroekteskap.
homofili-ekteskap: (av gr homos og ekteskap) brukes av menn som har inngått penis-penis-ekteskap og som ikke vil forveksles med heterofilt ektevidde mennesker, men som ikke vil støte omgivelsene med deres kjærlighet. Sideform: homoekteskap eller homse-ekteskap.
vagina-vagina-ekteskap: (lat. ‘skjede, slire‘ og ekteskap) ekteskap mellom to (lesbiske) mennesker. Brukes av kvinner som ikke vil forveksles med mennesker som har inngått penis-vagina-ekteskap/vagina-penis-ekteskap/heteroekteskap.
lesbe-ekteskap: (etter øynavnet Lesbos (nå Lésvos) der den kvinnelige dikteren Sapfo skal ha levd sammen med venninner og ekteskap). Brukes av kvinner som har inngått vagina-vagina-ekteskap og som ikke vil forveksles med heterofilt ektevidde mennesker, men som ikke vil støte omgivelsene med deres kjærlighet.
ekteskap: samliv mellom to mennesker som er bygd på en rettslig bindende overenskomst, og der eventuelle barn blir anerkjent som begge parters avkom; gift tilstand. Inngås jevnlig av mennesker hvor minst én av partene har latt seg lure til å tro på den evige kjærligheten.
For en mer seriøs debatt om temaet se Ars Ethica: “Ekteskap og religion“
(Ordlista er oppdatert 19.7.2007)
Det er da ille nok at homofile får lov å være kjærester.
Jeg passer alltid på å presisere at jeg og kjæresten er penis-vagina kjærester, og putter gjerne en sokk i buksa til kjæresten før vi går ut, så det ikke skulle være noen tvil.
Fantastisk at noen endelig tar mot til seg og avslører disse nedrige underlivsekteskapene. For let’s face it; sånne folk tenker jo bare på puling, og bryllupsnatta er nok underlivsekteskapets endelige og eneste mål.
Nå virker jeg kanskje litt unødvendig hard mot samkjønnselskerne, men alle vet jo at mens den verdige tokjønnssexen tilhører privatlivet, vedrører den uverdige samkjønnssexen staten og alle som måtte ønske å vrenge dens truser i all offentlighet.
Helt på sin plass med en slik presisering, Undre! Det er ikkje så enkelt idag…!
Minneapolise: Meget klokt å presisere nettopp det, og også understreke det med en sokk hos kjæresten.
HvaHunSa: You said it!
Goodwill: Nei, enkelt er det ikkje lenger. Om Gud ville at menn og menn og kvinner og kvinner skulle gifte seg, hadde ho gitt beskjed om det. No lyt vi i staden ty til desse grove uttrykka for at vanlege folk skal skjønne at vi er normale og anstendige folk.
Ok. Jeg har revidert ordlista. Det hadde sneket seg inn noen adjektivformer som selvsagt ikke skulle vært brukt som første ledd i et sammensatt substantiv.
Jammen, hva med lesbe-ekteskap, de kan jo forveksles med homofili-ekteskap?
Etter ganske mange kommentarer frem og tilbake på min egen blogg, har jeg forstått at de eneste argumentene mot kjønnsorgannøytrale ekteskap er de følgende:
- tradisjonen (vi har alltid gjort det slik før)
- lingvistisk (begrepet ekteskap er annerledes)
- helligheten (homofile vil vanne ut begrepet ekteskap)
- slippery-slope (hva blir det neste? Jeg vil gifte meg med potteplanten min!)
Tradisjon kan aldri være et tungtveiende argument i seg selv. Slippery-slope og hellighetsargumentet kan vi også forkaste. Det eneste “gode” sekulære argumentet er da det lingvistiske, dvs at det vil oppstå misforståelser. Og dette kan vel bare basere seg på at man egentlig er redd for å bli tatt for å være homo? (gudforby!)
Hvis det finnes flere sekulære argumenter er i alle fall jeg lutter øre. Jeg har blitt lovet flere av Martin Drange, men jeg holder ikke pusten (for å si det på den måten)
Heidi: Hmm… Om man ikke er kvinne og til forveksling ligner en mann eller omvendt eller om det i en tekst ikke er knyttet til et pronomen som identifiserer kjønnene, så tror jeg man stort sett vil kunne skjelne der, men du har absolutt et tungtveiende poeng. Jeg er selvsagt åpen for forslag som kan løse slike lingvistiske nøtter. Ordlistene er alltid under revidering vet du.
Nicolas: Det er virkelig kun om man faktisk sier at “Jeg vil ikke forveksles med en homofil/lesbisk og derfor vil jeg at mitt ekteskap med motsatt kjønn skal kalles ekteskap og at predikativet “gift” skal ensbetydende med “ektevidd” slik at vi unngår misfortåelser og så kan de homofile og lesbiske heller finne et annet navn” som er det eneste argumentet som holder.
Problemet er jo ikke egentlig navnet i seg selv her, men at de (selvsagt kan det finnes et og annet unntak her) som ikke vil gi ordet “ekteskap” til de homofile heller ikke vil gi homofile ekteskap samme status som heterofile ekteskap, for partnerskapet gir ikke de samme juridiske egenskapene (i mangel av at jeg ikke greier å formulere meg bedre akkurat nå) som det tradisjonelle ekteskapet. Blant annet fører ikke et partnerskap til at den parten av et homofilt ekteskap som ikke føder barnet/er biologisk far til barnet har automatisk foreldrerett slik som i et heterofilt ekteskap. Det handler altså ikke bare om voksnes rett til å inngå ekteskap i denne saken, men også om trygghet for barn.
Se for øvrig:
“KrF vil ha meg som velger (- eller alt som er galt med KrF)”
Undre: var nettopp inne hos Martin, for han hadde linket til et av de gamle kristenblogghatinnleggene mine. Kjenner at jeg blir så utrolig sint igjen. Glad det er noen [bl.a. deg] som klarer å beholde sakligheten selv om sinnet koker.
Hva skal man gjøre???
Det vil alltid finnes idioter og fordomsfulle mennesker, så det er en kamp man ikke kan forvente å vinne. Skal vi leve i et samfunn som aksepterer idiotiske og fremmedfiendtlige holdninger og ytringer, så kan vi vel bare svare med ytringsfrihet tilbake: latterliggjøring, litt saklig argumentasjon og satire. Om man ikke har latteren på lur, så tror jeg man blir gal.
Victoria: Ja, man blir sint. Men det er ganske bortkastet i grunn, for alle diskusjonene strander fordi man har så fundamentalt forskjellige livssyn.
Nicolas:
Det tror jeg oppsummerer det meste.