Dagens ord 8
2007 juli 15
logrekone: (av norr loka ‘la falle el. henge ned’ og norr kona) I norsk folketro og diktning: kvinnelig ektefelle som kun lever for å tilfredsstille behovene til sin mann og eventuelle barn. Logrekonen er uten ambisjoner om karriere og selvstendighet og har ikke behov for å bli intellektuelt stimulert eller opptjene pensjonspoeng. Se eksempler her, her, her og her.
Jeg kunne ikke det ordet, takk og pris – og jeg håper inderlig ikke det er et ord vi trenger å lære fremtidens jenter!
Utrolig klønete kommentar, men jeg håper den blir forstått riktig…
Hehe, synes kommentaren var fin jeg. Og jeg er helt enig. Det minner meg om han Frperen som nylig rakket ned på norske kvinner fordi de ikke lenger holder seg på kjøkkenet til enhver tid..men å kritisere menn for at de jobber for mye, kan vi vel ikke vente å høre fra han..
Det er synd egentlig, at ordet har et slikt kjipt innhold, når det er så fint. Får vel bare passe på å bruke det ofte nok om dem det gjelder. Begrepet går herved inn i tm sitt vokabular.
*pingeling*
(hmm teite meg glemte å sjekke hva du faktisk linket til)
*flaut*
C: Jeg forstår. Og nei, vi får håpe det ikke er et ord vi trenger å lære fremtidens jenter.
Martin: FrP er FrP – nok sagt (og det er fort gjort å ikke sjekke linker).
Tekstmeldinger: Velkommen hit.
Takker. Ordet er fint det. Det har fin flyt og klang, men huff for en besk ettersmak! Vi får håpe at ordet snart dør ut.
Avil: De pingelingene er på villspor. Du burde jo også ha fått et ping av meg når jeg linket til deg. Jeg skal rope på WordPress.
Aldri hørt om før nå, kommer aldri til å bruke.
Ikke det, nei, Goodwill.
Jeg sliter litt med å finne ordet på den som ønsker seg en logrekone.
Vi har jo “hund” og så “hundeeier”, men jeg er litt usikker på om man kan si “logrekoneeier” selv om det er et meget selvforklarende ord.
Jeg kunne godt tenke meg en logrekone. Hushjelp, tror jeg det heter
Hjemme hos oss er det ikke noen tvil om at fordelingen ikke er helt 50/50, i forhold til hva som blir gjort i huset. Der tar jeg det meste, og det er ikke alltid med glede for å si det sånn. Samtidig tviler jeg på at samboeren min nyter å skifte dekk. Noen mener kan hende det er 50-talls at han skifter dekk og jeg vasker opp. selv gjør vi det bare slik fordi dagen er kort, livet er ikke langt og vi får mye bedre tid sammen dersom vi gjør det vi gjør mest effektivt.
Etter lange dager på jobben blir det jo helt koko om jeg skal bruke tre timer på å skifte dekk, og nei- det er ikke fordi jeg er jen-te, men fordi jeg er særdeles lite praktisk anlagt.
Han gjør det i en fei, jeg vasker opp samtidig – og etterpå spiller vi backgammon (vi er dritgode) og smiler over at vi på sett og vis er logrekoner begge to.
Jeg sliter litt med å finne ordet på den som ønsker seg en logrekone.
Du finner nok et ord når du treffer en med slike ønsker
) Folk ønsker seg så mye rart, sier nå jeg.
Til nå har jeg bare hørt betegnelsen hentekone om det som omtales i VG-artikkelen. De som har en betydelig bedre økonomi headhunter antagelig en daglig leder til familieplanene sinne. Vi får se når IKEA gjør noe med dette vareutvalget sitt.
Victoria: Logrekoner er sikkert veldig greie å ha de om man ikke ønsker å være gift med et menneske som stiller krav eller behøver noe av deg som medmenneske.
Jeg tror 50/50 arbeidsfordeling i og for seg er ganske oppkonstruert, og om man skal fokusere på at man i alle fall ikke gjør mer enn partneren, da blir det bare stress og vondt. Hovedpoenget er at den andre ikke behandler deg som en “logrekone”; underforstått som et objekt, en tjener, en hushjelp etc. Som du sier er det jo mest praktisk å gjøre det vi er best på for å få hverdagen til å gå opp. Om “Kåre” tar hjulskiftet og måker gardsplassen og “Heidi” sørger for å holde familiens klær rene, så må jo det være greit, men når det er folk som mer eller mindre “importerer” en ektefelle med det formålet at dette skal være et menneske som i hovedsak skal være hans “logrekone”, fordi norske kvinner er så “fæle”, eller andre menn som går inn i forhold til damer med den tankegangen at dama skal være hans eiendom/mor/hore/hushjelp, da bør varsellampene ikke bare blinke, men brøle.
Håkon: Jeg har møtt på typen gitt, og det har virkelig behov for kontroll.
“Hentekone” er vel et mildere uttrykk for “logrekone”. VG ville vel fått ganske krasse tilbakemeldinger om de hadde kalt en “hentekone” for en “logrekone”. Uttrykket har den svakheten at det stigmatiserer kvinner, mens det helt klart er mannen som i disse tilfellene er på ville veger.
Nå er ikke nødvendigvis en logrekone en hentekone heller. Det finnes nok av ektemenn som har forsøkt å forme kvinnene sine til logrekoner, og en del har også fått det til til gangs.
“Nå er ikke nødvendigvis en logrekone en hentekone heller. Det finnes nok av ektemenn som har forsøkt å forme kvinnene sine til logrekoner, og en del har også fått det til til gangs.”
Jeg savner begrepet “logremann”, eller nei. Det har vi jo allerede et ord for: tøffel. En mann som til enhver tid ikke bare gjør det kona ønsker, men selv ønsker det kona ønsker. Som det sies i ordtaket: når en mann gifter seg, forventer han at kona vil forbli den samme resten av livet. Når en kvinne gifter seg, forventer hun at mannen vil forandre seg. Og det er vel ingen hemmelighet at det ofte er sistnevnte som får viljen sin. Tøffelen er altså langt mer politisk korrekt og utbredt enn logrekonen, men praksisen er ikke særlig mye mer etisk forsvarlig.
Kristine Koht brukte for mange år siden uttrykket “hundemann” i gode gamle Mamarazzi om menn som henger og venter pent i/utenfor butikken mens kona shopper.
Åjada, det finnes nok av damer med prinsessenykker og kontrollbehov, og det er ikke pent.
Forskjellen er den at slike menn ikke blir hjemmeværende “logrekoner”. De blir ikke i utstrakt grad minstepensjonister. De blir ikke fraskilte uten utdanning og arbeidserfaring. De har ikke språkproblemer. De har ikke halve jordkloden mellom seg og familien sin. De trenger ikke å bekymre seg for en eventuell manglende oppholdstillatelse.
Undre: jeg skjønte det, altså
Jeg bare tulla!
Beklager, jeg er mildt sagt ikke smart i dag.
I helgens utgave av Dagens Næringsliv kunne vi derimot lese om karrierekoner som hadde fulltidsarbeid i å administrere den millionvirksomheten familielivet var. Det var mye stolt logring i den historien, men helt uten ambisjoner var de ikke. (Spørsmålet er vel hva slags ambisjoner det er snakk om.)
“Forskjellen er den at slike menn ikke blir hjemmeværende “logrekoner”. De blir ikke i utstrakt grad minstepensjonister. De blir ikke fraskilte uten utdanning og arbeidserfaring. De har ikke språkproblemer. De har ikke halve jordkloden mellom seg og familien sin. De trenger ikke å bekymre seg for en eventuell manglende oppholdstillatelse.”
Point taken
Håper da inderlig at det er et ord vi ikke får mye bruk for!
Jeg synes ikke mye om disse oppofrende ektefellene enten de er menn eller kvinner. Man må da ha et liv selv om man er gift?
Og det er dumt å forvente at ektefellen skal ta seg av alt det kjedelige man ikke har lyst til selv, enten det er å skifte dekk, vaske klær eller ta seg av familieøkonomien. Man kan ikke forvente at den man elsker skal gjøre noe man ikke er villig til å gjøre selv, eller noe sånt. Og hvis man ikke elsker den man er gift med er det bare noe galt fatt.
Håkon: Jeg har ikke lest DN. Ambisjoner kan man vel ha, det spørs vel bare litt på premissene og konsekvensene. Det er ikke noe galt i å ønske å være hjemmekone og ta seg av hus og hjem, men å være hjemmekone for å ta seg av ektemannen, det har jeg et stort problem med (med mindre ektemannen er stygt kvestet og dermed ikke kan bruke en oppvaskbørste, langkost, vaskemaskin m.m. selv).
Nicolas: Den er grei.
Ellers er jeg veldig usikker på hva man kan gjøre med sånne damer som ønsker seg “tøffelmenn”. For en del ligger det nok i oppdragelsen fra barnsben av og for noen også i at de rett og slett ikke er særlig empatiske av seg.
Marina: Jeg ville søren meg ikke hatt ansvaret for en ektemann uten eget liv som bare gikk hjemme og suldret for å være oppvarter for meg!
Absolutt kjempedumt, men det ligger jo et ansvar hos “logreparten” også om å sette grenser for seg selv.
Amen!
Kjekt med litt folkeopplysning, Undre. Ordet var et nytt bekjentskap for meg, men jeg kjenner at jeg er litt glad for at det eksisterer. Ordet sier jo noe om at det er negativt å være en kuet kvinne, og det kan man jo være enig i
Folkeopplysning er Undreversets fremste grunn til å eksistere, Flopsy.
Jeg håper egentlig at ordet mest sier noe om hvor dumt det er å undertrykke en kvinne/ektefelle, og hvor urealistiske krav de som ønsker seg en “logrekone” har.
Folkeopplysning er grunnen til at eg sjekkar blåggen din ofte.
“Jeg håper egentlig at ordet mest sier noe om hvor dumt det er å undertrykke en kvinne/ektefelle, og hvor urealistiske krav de som ønsker seg en “logrekone” har.”
Vanskelig å være uenig med deg i det, Undre.
Mange opplever likevel å havne i forhold med forsøk på undertrykkelse og kuing, og da synes jeg at man for sin egen del bør ta opp kampen. Man har selvsagt ikke noe ansvar for den andres oppførsel, men man har et ansvar for å ivareta seg selv.
Avil: *stolt*
Flopsy: Jeg ville blitt ganske overrasket om du var uenig med meg akkurat der.
Ja, det er opp til den som blir undertrykket å sette grenser for seg selv (jeg mener selvsagt ikke at manglende grensesetting er en rettferdiggjøring på noe vis for den undertrykkende part), men i de fleste tilfeller der folk har havnet i slike forhold har den som ønsker å undertrykke som oftest funnet et menneske som han/hun føler seg trygg på at han/hun har større makt enn og dermed kan kontrollere, så selv om jeg mener at man må se til å sette grenser for seg selv om man havner i et undertrykkende forhold, så er det så mye enklere sagt enn gjort.
(huff, jeg blir overpedagogisk når jeg er trøtt … )
Ingen fare, Undre, jeg er ikke uenig med deg der heller jeg
Jeg har ikke vært oppe i tilsvarende selv, men kjenner andre som har havnet i destruktive forhold med kuing/dominering/undertrykking. Det er utrolig nedbrytende, og svært vanskelig å komme ut av. Den dominerende part har jo en flott evne til å knekke den andres selvtillit.
Det som likevel er synd er at en del mennesker dessverre har en tendens til å havne inn i tilsvarende forhold igjen, etter å ha brukt mye kraft og energi på å komme seg ut av klørne på forrige partner. Da kan man fra sidelinja bli litt oppgitt.
Hehe. Det var da enda godt, Flopsy.
Den dominerende parten har som regel et helt arsenal fullt av gode “triks” om hvordan han eller hun skal ta rotta på den h*n ønsker å undertrykke og man kan vel nesten slå fast at det alltid handler om at undertrykker kommer så innunder huden på den h*n ønsker å undertrykke at h*n manipulerer selvtilliten og synet på verden til den undertrykkede som h*n selv vil.
Når en som har opplevd å bli undertrykket havner i en ny undertrykkende relasjon så handler det vel ofte igjen om selvtillit. Den som vil undertrykke noen starter vel gjerne med å få den h*n til å føle seg vel for å knytte vedkommende til seg. Så om noen kommer ut fra en relasjon hvor man har blitt knust og så møter på et menneske som løfter en opp (noe en som undertrykker kan være en mester på, fordi h*n vet å manipulere selvtilliten til andre), så kan folk bli rimelig blinde.
Jeg har sett forhold der ene parten helt klart egentlig har det forjævlig og helt klart blir utnyttet av den andre parten, men når vedkommende som gjør forholdet og livet til den andre forjævlig også er den som gjør at vedkommende også føler seg på det beste, er det utrolig vanskelig, om ikke umulig, å nå igjennom “for vi har det jo bra innimellom”.
Det er fryktelig vondt å se på. Virkelig hjerteskjærende, men man kan ikke annet enn å bare være der og vente til vedkommende selv er klar til å ta et valg. Og for all del må man ikke fordømme folk som ikke greier å komme seg vekk. Det er såpass kompliserte psykologiske mekanismer som er på gang når folk “frivillig” blir i relasjoner de ikke har godt av, at det siste de trenger er å bli anklaget for det.
logrekone.. hahaha genialt:D bare synd jeg ikke får brukt det:/
Takk.
Kanskje du finner et passende engelsk ord eller uttrykk for det sammer? Logrekonene finnes jo dessverre helt klart i alle verdens land.