Er det egentlig så smart å kriminalisere kjøp av sex?

Dette er en bloggpost med høyst subjektive og ufaglige tanker om hvorvidt det er riktig å kriminalisere kjøp av sex eller ikke.

Arbeiderpartiet har vedtatt at de skal gå inn for å kriminalisere kjøp av sex, og det betyr at det etter all sannsynlighet, om ikke også med sikkerhet, kommer til å bli et forbud mot kjøp av sex her i landet.

For et par år siden hadde jeg jublet høyt for dette, og tro du meg jeg vil veldig gjerne prostitusjonen til livs *og at vi alle skal leve i harmonisk fred og fordragelighet*, men nå sitter jeg her og tenker at dette er en helt forferdelig gal avgjørelse.

Og jeg ramser opp følgende hovedankepunkt:

1. Man vil på ingen måte få bukt med prostitusjon ved å kriminalisere kjøp av sex.
2. Hvorfor er det brukerne av en tjeneste som skal kriminaliseres og ikke de som tilbyr tjenesten?
3. Et forbud mot kjøp av sex vil unektelig gjøre hverdagen til de prostituerte vanskeligere, og mange av dem har det vanskelig nok fra før.
4. Mest sannsynlig vil vi se en oppblomstring av vinningskriminalitet blant de av de prostituerte som i dag bruker prostitusjon til å finansiere rusmisbruk.
5. Et forbud mot kjøp av sex har trolig liten preventiv virkning på menneskehandel.

Jeg er sikker på at det er helt andre ting som må til enn forbud for å begrense antall mennesker som prostituerer seg, og jeg sier mennesker, for det er også et ikke helt ubetydelig marked av gutter/unge menn/menn der ute som også selger sex, men som synes å være uteglemt fra debatten. Jeg tror egentlig at de fleste av de som tenker at det er helt greit å kjøpe sex av andre mennesker egentlig ikke tar det så nøye om det er lov eller ikke, noen vil nok tenke seg om en ekstra gang og velge å la være å kjøpe sex dersom det blir forbudt, av den grunn at det er en risiko for å bli tatt og tiltalt og alt det vil føre med seg, men samtidig vil det også være nok av de som vil tenke at “Det er lov til å selge, så hvorfor kan jeg ikke få lov til å kjøpe?”. Men alt i alt, tror jeg ikke etterspørselen etter sex vil synke nok til å forsvare det å kriminalisere sexkjøpere og de negative konsekvensene det vil ha for de prostituerte som tross alt er de menneskene jeg mener man skal ta mest hensyn til oppe i det hele.

Det andre er at jeg ikke skjønner hvorfor det er bare kjøperne av en tjeneste som skal kriminaliseres. Hvorfor skal ikke den prostituerte holdes ansvarlig for sine handlinger? Ja, jeg tror en del av de prostituerte er i en litt “viljeløs” tilstand, på den måten at de er tvunget til å prostituere seg, men jeg ser ikke hvordan dette automatisk skal bety at ingen av dem er ansvarlige for den tjenesten de tilbyr.

Ved å kriminalisere sex-kjøperen er sjansene meget store for at man vil få et tøffere sex-marked fordi salget må foregå mer skjult. De prostituerte må finne andre måter å nå kundene på. Nå er vel dette muligens noe av tanken bak et forbud mot kjøp, at det vil gjøre tjenesten mindre synlig og dermed vil terskelen for å kjøpe sex bli høyere, men samtidig tror jeg løpet er kjørt med internett, som jeg regner med at vil bli et enda viktigere annonse- og kontaktmarked. Slik dagens situasjon er med at “jentene” (i alle fall noen av dem) er samlet på nokså geografisk begrensete steder på gata, gir faktisk det en trygghet for de prostituerte, for når en kunde “plukker med seg” en prostituert er det alltids noen andre som ser og om noe uforutsett skulle skje, vil det derfor alltids være noen som har et signalement å gi politiet eller som kan bekrefte at vedkommende har vært der. I tillegg er det vel trolig flere prostituerte som blir avhengige av “bakmenn” til å organisere lokaler og salg, om de må fjerne seg fra gata for å beskytte kundene sine.

Menneskehandel er et problem i stor vekst i Norge. Kvinner blir “importert” til Norge av den ene grunn at de skal brukes til sexarbeidere, og noen av dem blir regelrett holdt som sexslaver, andre er her under mer “frivillig” tvang, da gjerne av økonomisk karakter. De fleste av disse kvinnene har bakmenn, og disse bakmennene vil jeg tro har nok penger til å skaffe seg leiligheter etc. som de kan bruke til sexsalg. Situasjonen for disse jentene vil derfor antakelig bli enda verre, for jo dypere de må gå under jorda og gjemme seg i samfunnet, jo mindre sjanser har de til å komme seg ut av sexmarkedet.

Til sist er det de som en kriminalisering av kjøp av sex vil fungere som tenkt for, nettopp de som ikke kjøper/slutter å kjøpe sex eller at de som slutter å selge sex.

Står det et apparat klart til å ta i mot de som velger seg ut av prostitusjonen eller blir presset ut av prostitusjonsmarkedet? Nei, det tror jeg virkelig ikke at det gjør! Hva med de som f.eks. bruker prostitusjon til å finansiere rusmisbruk og MÅ ha penger til dette? Sjansene er store for at de blir en av de svakeste gruppene i sex-markedet både fordi “friske” jenter står i høyere kurs hos kjøperne og fordi rusmisbrukerne har færre ressurser til rådighet, for eksempel til å skaffe seg en leilighet til å bruke til prostitusjon og mange av dem vil antakelig ty til innbrudd og ran for å finansiere rusbehovet sitt. De som før har hatt en mulighet til å skaffe tilstrekkelig med penger til å holde seg relativt oppegående, vil mest sannsynlig derfor bli kjørt djupere ned i driten.

Og de som lar være å kjøpe sex? De fleste som kjøper sex er menn. Menn som finner det helt naturlig å kjøpe sex greier jeg ikke å forholde meg til. Jeg vil virkelig helst slippe å forholde meg til dem i det hele tatt, men det er jammen meg en del av dem der ute. Og de skal visstnok være fra det jevne lag av nordmenn. Noen av dem er vel naive menn som lærer av sine feil, andre er det ikke. Noen av dem er vel ensomme menn som finner trøst i å kjøpe seksuelle tjenester. Noen gjør det bare fordi de kan. Noen gjør det for å ta ut mer “alternative” seksuelle preferanser. Noen gjør det av nysgjerrighet. Noen gjør det sikkert av forventningspress også.

Men hvem er de som lar være å kjøpe sex på grunn av et forbud? Det er antakeligvis de som er mest bekymret for å bli tatt for kjøp av sex, de som tenker at risikoen er for stor og de finner vi vel blant alle gruppene. For de som lar være å kjøpe sex grunnet et forbud tenker trolig mest på seg selv, jeg tror nemlig ikke at de lar være med tanke på den prostituerte. Og jeg kan ikke annet enn å frykte at en del av disse mennene kommer til å ta ut seksuelle ønsker og behov andre steder, på andre kvinner, menn, ungdom, barn og dyr (kanskje ikke minst dyr, som faktisk er den gruppa her i landet som står mest uten vern mot seksuelle overgrep).

Og så har vi de som skal håndheve forbudet mot kjøp av sex, nemlig politiet. Politiet har allerede knappe ressurser og må alt som det er prioritere hardt hvilke saker som skal etterforskes. Jeg tror ikke de vil få tilført tilstrekkelig med ressurser til å følge opp jakten på horekundene, og på bekostning av hvilke saker skal horekundene forfølges?

Jeg mener rett og slett at det er for naivt å tro at et forbud mot kjøp av sex vil gjøre noen verdens ting bedre annet enn den kollektive moraliserende samvittigheten. Ja, det vil sende et budskap om at samfunnet ikke godtar kjøp av sex, men det slås liksom litt ihjel av at man tillater salg. Det viktigste man kan gjøre for å minske prostitusjonen, noe jeg mener at vi som samfunn skal gjøre, er å få ryddet opp blant de prostituerte, man må sørge for at de som egentlig ikke vil prostituere seg har et reelt alternativ, at de har veger ut av prostitusjonen og har tiltak som gjør at de aldri tyr til prostitusjon.

Myten om den “lykkelige hora” har jeg ingen tro på, men selv om jeg hater å innrømme det, tror jeg det finnes prostituerte som kan leve såkalt “godt” med å selge sin egen kropp dag etter dag, år etter år (og her tenker jeg i mitt stille sinn at grunnen til at man velger prostitusjon som leveveg, og tenker den er god, er at man føler at alternativene er verre og at man har en “tragisk” forhistorie som gjør at man har fått et særdeles pragmatisk forhold til sin egen kropp og sitt eget menneskeverd, og blitt skummelt god til å distansere seg virkeligheten sin egen kropp og sine egne følelser). Det jeg tror og egentlig føler visshet om er hovedforutsetningen som må være oppfylt for at man skal ha det godt som prostituert er at man må man ha kontroll. Man må ha mulighet til å velge og bestemme over sin egen hverdag. Man må ha mulighet til å si nei til de kundene man ikke føler seg komfortabel med. Man må ha en relativt forutsigbar og trygg arbeidssituasjon. Man må få “skikkelig” betalt for den utførte jobben.

Jeg forstår selvsagt prostitusjon ut fra mitt eget ståsted hvor jeg tenker at jeg ville aldri kunne greie å selge min egen kropp og ha det OK med det. Ingen barn i Norge sulter ihjel om ikke mora deres selger kroppen sin. Ingen norske ungdommer får ikke utdanning om ikke mora deres selger kroppen sin. Og vi skal heller ikke tenke på prostitusjon som en slags uhjelp hvor norske menn finansierer hverdagen og framtida til barn/søsken av prostituerte i andre land ved å pule mora eller søstera deres. Man kan hevde så mye man vil at det da er frivillig av kvinnen å prostituere seg her i Norge, men i realiteten er det økonomisk motivert slaveri.

Så hvor havner jeg?

Jeg vil ikke bifalle prostitusjon, men samtidig er jeg så desillusjonert overfor menneskers seksualitet at jeg ikke tror på et samfunn uten prostitusjon. Men jeg vil samtidig kjempe for at man skal gjøre alt man kan for å begrense antall prostituerte og antall menn(esker) som kjøper sex og at samfunnet skal søke mot en nullvisjoni forhold til prostitusjon, for jeg kan nemlig ikke tro at noen har godt av å selge sin egen kropp. Jeg tror det skader mennesker å selge sin egen kropp, i alle fall er man fra før skadet når man velger det.

Arbeiderpartiet har gjort en grov feil når de nå går inn for kriminalisering av kjøp av sex. En kriminalisering av kjøp av sex kan ikke komme uten at man har gjort alt annet for å begrense salg og kjøp av sex først.

–
Postpost:
Jeg oppdaget selvsagt ikke at RedaksjonEn hadde debatt om dette mens jeg satt og skrev denne bloggposten.

–

Anbefalt videre lesning:

Kjøp av sex, bukser og fisk av Håkon (digme: blogg)