Kommentar til Iskwews innlegg “Rettsvesenets og noen menns snurrige logikk “
Iskwew postet i dag denne blogposten: Rettsvesenets og noen menns snurrige logikk. Les den!
Denne bloggposten fikk meg til å tenke, og derfor poster jeg også et innlegg i saken:
I forrige uke gikk Europeiske forsikring ut med denne meldinga, hvor de advarer norske kvinner mot å kle seg for lettkledd på ferie i utlandet for å unngå voldtekt. Lettkleddhet blir kalt en inviterende og provoserende faktor i enkelte kulturer, men man trenger da virkelig ikke å reise “utaskjærs” for å møte på den logikken!
Å skylde på kort skjørtelengde når man har tvunget seg innenfor ei jentes intimgrenser, er lavpannet. Jeg blir fly hoppende forbannet av slik logikk! Det er ALDRI kvinners ansvar å ikke gjøre menn til voldtektsforbrytere. Når skal en voldtekt bli anerkjent som ”ekte” vold? Jeg bare spør!
Det er ikke det minste vanskelig å skjønne at jenter/kvinner som har opplevd/opplever voldtekt kvier seg for å anmelde det som har skjedd. Det kan virke som at før en voldtekt er en “sikker” sak, må jenta/kvinnen nesten ha mistet livet, men i de fleste tilfeller er ikke voldtektene ”tilstrekkelig” fysisk brutale. Tvang og trusler er dessverre vanskeligere å bevise enn blåmerker og sår.
Statistikken sier sitt om hvor liten sjansen er for å bli domfelt for en voldtekt. Jeg kan skjønne prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist, og sånn må det være, men dagens situasjon i forhold til seksuelle overgrep er ikke holdbar! En måte å forandre tingenes tilstand på ville kanskje være å pålegge voldtektssiktede menn/kvinner til terapi/kurs i de sakene der det ikke foreligger nok bevis til en domfellelse, men som det samtidig heller ikke blir noen frifinnelse (jeg kan ikke nok om jus til å vite noe om gråsonene mellom dømt og frikjent). Et tiltak på linje med det jeg har skissert ovenfor, mener jeg kunne være en løsning fordi jeg tror at terapi/kurs ville kunne være med på å forebygge overgrep, og også øke samfunnets bevissthet om seksuelle overgrep. Selvsagt ser jeg fella med at folk da blir ”halvdømt”; men jeg synes det er på tide at man viser respekt for ofre og med handling viser det ansvaret samfunnet har overfor voldtekstofre, og da mener jeg at ”halvdømt” er en holdbar situasjon.
Men det viktigste er uansett å forebygge seksuelle overgrep av alle karakterer. Det grepet jeg tror man da må ta, er å sikre at ungdom får en seksualundervisning av skikkelig kvalitet. Jeg mistenker nemlig at seksualundervisningen i dag ligner vel mye på den min generasjon fikk for ti år siden (; og det er faktisk til dels den man ser virkningen av på dagens voldtekststatistikk). Den seksualundervisningen jeg og mine medelever fikk, handlet mest om å forebygge uønskede svangerskap; og samfunnets holdning er jo unektelig at det til syvende og sist og uansett er jenta som har ansvaret for å ikke bli gravid. Jeg tror derfor at gutter generelt ikke hadde rare utbytte av denne typen seksualopplysning, men heller burde fått en seksualundervisning myntet på gutter. (Rett skal være rett; vi så også en dansk tegnefilm om onanering og fikk høre en og annen seksuelt overførbar sjukdom beskrevet av naturfaglæreren; men ja, hva skal man si…)
Gutter hadde hatt godt av å snakke om sex og sette seksualiteten inn i et bredere perspektiv; mye hadde vært bedre om de hadde hatt muligheten til å snakke om sex med voksne, faglig kompetente menn som har ”been there, done that”, tror jeg rett og slett. Man skal ikke behandle alle unggutter som potensielle voldtektsmenn, det er ikke det jeg sier, men sex handler om mer enn utløsninger og orgasmer, og for de fleste menn er det ikke store mysteriet å finne ut av de to sistnevnte punktene, men å kunne forholde seg til seksualitet, følelser og partnere tror jeg alle uansett hadde tjent på å få en bedre innfallsvinkel til.
Les også Saccarinas innlegg på 0803-bloggen: Oppskriften på en voldtekstmann

Jeg skal lese denne om igjen i morgen. Men dette handler i veldig stor grad om menns selvbilde. At de kjøper tesen om at de bare er hormoner på to ben.
Takk for at du fulgte opp, Undre. Dette er utrolig viktig, og jeg blir så sinna.
Jeg ble minnet på hvor sinna jeg er over tingenes tilstand da jeg leste bloggposten din, Iskwew, så jeg kunne rett og slett ikke la være å skrive om det (jeg har også mer om temaet på lager fra før, men det kommer ved en senere anledning).
Jeg har sett så mange gutter/menn som mangler gode rollemodeller, eller i det hele tatt menn som bryr seg om dem. Gutter trenger menn, jeg er ikke i tvil. Skolen er en av de arenaene som burde skjønne hvor viktig det er for gutter å ha menn som snakker med dem.
Seksualitet er en del av helheten av det å være menneske. Greit nok at man kan være kåt uten de store følelsene involvert utover det, men samspillet med andre mennesker er alltid en del av noe mer.
“Normale” kåte menn(/kvinner) voldtar ikke. Voldtekt handler om noe mer en seksuelle følelser. Når en mann (eller kvinne) voldtar, utviser h*n en arroganse uten sidestykke.
Det vil alltid finnes mennesker som ikke respekterer andre menneskers grenser; men det store problemet er hvordan samfunnet forholder seg til voldtekt og andre seksuelle overgrep. Det handler om å forebygge gjennom formidling av verdier, og det handler om å stille overgripere til ansvar for sine handlinger og rehabilitere dem slik at de ikke forgriper seg igjen.
Det har du selvsagt helt rett i, Undre. Det er et fåtall som faktisk voldtar. Men det som er skremmende er de holdningene som mange viser, de holdningene som gjør at kvinner sees på en måte som gjør at det under gitte omstendigheter ses som rimelig at deres grenser overskrides.
Så jeg tror at menn MÅ komme på banen og være med på å skape bedre holdninger.
Hør! Hør!
Men til tross for at vi kan sitte her hver for oss og trekke de samme konklusjonene om hvor skoen(-e) trykker, greier ikke samfunnet med alle sine kloke hoder å ta tak i problemene.
Vi får knurre videre i stereo, Iskwew, til vi blir hørt.
En advokat jeg kjenner rådet meg faktisk til aldri å anmelde en voldtektsmann hvis noe skulle skje, men heller få det gjort opp privat…
Dessverre har vel advokaten rett; men å “få gjort opp privat” skal man likevel avstå fra, synes jeg.
Som jeg skrev i bloggposten, så skjønner jeg at jenter ikke anmelder voldtekt.
Men til alle der ute:
Dra til legevakta eller liknende slik at du blir loggført og får samlet bevisene om du opplever voldtekt.
Bevis er alfa og omega i slike saker. Hvorvidt man velger å anmelde forholdet til politiet, må man heller avgjøre i etterkant. Men biologiske spor og fysiske sår og merker forsvinner såpass fort at man ikke kan la de vente.
Vi kan ikke godta at jenter ikke tør eller føler så avmakt at de ikke anmelder grove seksuelle overgrep. JEG NEKTER!
*Knurrrrrrr*
Jeg nekter også! Det kan ikke gå så langt at voldtektsmenn fortsetter å voldta på grunnlag at de vet at offeret ikke tør anmelde saken.
Dette er maks provoserende!
Nei, det skal ikke være slik. Men statistikken taler for seg, dessverre.